Ombruk

Ombruk av treskelåve til offentlig overnattingssted

Foto: Jan Larsen

Om prosjektet

Hesthagen er en fredet husmannsplass langs Prestvægen i Ringsaker, like ved Pilegrimsleden. Her kan folk overnatte i den gamle treskelåven, som er rehabilitert og tilrettelagt som pilegrimsherberge.

ADRESSE
Åshøvegen 405, 2360 Rudshøgda

VERNESTATUS
Fredet

PROSJEKTET
Eier i samarbeid med Riksantikvaren

KONTAKT
Else Rønnevig

Mer om prosjektet

Treskelåven etter rehabilitering: De nye glassdørene sikrer bygningen. Om vinteren når låven ikke er tilgjengelig for overnatting, lukkes de opprinnelige låvedørene foran og fasaden får tilbake sitt opprinnelige uttrykk. Foto: Jan Larsen

Sovealkover for pilegrimer innredet med gamle sengegavler. Foto: Jan Larsen

Historikk

Husmannsplassen Hesthagen ligger i et distrikt der husmannsvesenet som økonomisk, økologisk og sosialt system har preget både liv, virke og landskap. Fra plassen er sikta fortsatt delvis åpen opp mot adelsgarden Samsal, som husmannsplassen var underlagt.

Hesthagen ble rydda i 1803, og i 1815 ble den slått sammen med plassen Hagen. Våningshuset og treskelåven kan være fra da plassen ble rydda, mens fjøset skal være satt opp i 1815. Anlegget har bygningshistorisk verdi fordi det viser hvordan husmannsplasser ble bygd i første halvdel av 1800-tallet. Hesthagen representerer på en troverdig og ekte måte husmannsfamiliens strev, flid og verdighet under vanskelige kår. Den kan stå som et viktig symbol på dette, samtidig som den kan bidra til å synliggjøre de politiske og økonomiske endringene som har gjort husmannsvesenet til en stadig fjernere historie.

Kjøkken og bad: Kjøkkenet er enkelt, møblert med gamle kjøkkenskap og benker. Innenfor er badet med inne-utedo og et moderne dusjkabinett. Foto: Jan Larsen

Utfordringer og løsning

Siden den nåværende, engasjerte eieren overtok Hesthagen i 2017, har plassen vært et møtested for mange og en læringsarena innen tradisjonshåndverk. I forbindelse med istandsettingen av bygningene på Husmannsplassen er det blant annet arrangert flere kurs i regi av Fortidsminneforeningen. Etter at bygningene ble istandsatt, er plassen fremdeles tilgjengelig for publikum. Våningshuset brukes i dag som privat hytte, mens plassen i seg selv og den gamle treskelåven er tilgjengelig for alle som et overnattingssted langs Pilegrimsleden.

For å tilpasse låven til ny bruk er det gjort skånsomme grep for å ivareta opplevelsen av den opprinnelige strukturen og brukspreget. Blant annet er det satt inn en 2-fløyet glassdør som gir lys inn i låven i sommerhalvåret. Resten av året dekkes den nye døren av de gamle låvedørene. Låvedørene åpnes og festes til veggen i utleiesesongen, og på dem henger skilt om på norsk og engelsk som informerer pilegrimer og andre som besøker Hesthagen om plassens historie.

Alle inngrep i låven er gjort så enkelt og reversibelt som mulig. Det elektriske anlegget i låven måtte fornyes, og det er lagt et åpent anlegg for belysning og stikkontakter. Låven er ikke isolert og det ingen oppvarming, men i begge gavlveggene er det montert refleksfrie plexiglass som stopper trekk og hindrer at støv fra veien og åkeren like utenfor slipper inn i låven. Dette er et smart tillegg som ivaretar opplevelsen av låvekonstruksjonen, og der alternativet ville vært en tett vindsperre som i stor grad ville endret karakteren i rommet.

Spiserommet har fått belysning over langbordet Foto: Jan Larsen

Læringspunkter

Eksempelet viser at det er mulig å endre innhold, samtidig som bygningen tydelig fremstår som samme bygningstype både i eksteriør og interiør.

For å hindre støv fra veien og åkeren utenfor ble et etablert pleksiglass i gavlveggen. Dette ble overnattingsrommet til pilegrimene.
Før kjøkken og toalett kom på plass.
Det er satt inn glassdører på innsiden av de gamle portene. Når overnattingsstedet er åpent, viser portene skilt med informasjon om husmannsplassen.
Låven før rehabilitering