Ombruk

Nytt vindfang i en eldre låve brukt som atelier

Billerud Foto: Erlend Skjeseth

Om prosjektet

Låven på Billerud Gård har stått tom etter driften ble lagt om. I dag drives gården av Peder Balke-senteret. Låven er i ferd med å bli innlemmet i kunst- og kultursentrets virksomhet. Dette er løst med enkle grep og lave kostnader.

ADRESSE
Billerud, Kapp

VERNESTATUS
SEFRAK

PROSJEKTET
Peder Balke-senteret, Kastler Skjeseth arkitekter

KONTAKT
Peder Balke-Sentret

Vindusåpningene i låven ble på et tidspunkt murt igjen fordi arealet ble brukt som potetlager. I forbindelse med prosjektet er lysåpningene gjenåpnet, og nye vinduer er etablert. Foto: Erlend Skjeseth

Det nye vindfanget er trukket inn i bygningen og montert som en selvstendig modulkonstruksjon inne i låven. Glasspartiet er plassert bak låveportene og når de er lukket er det nye tillegget ikke synlig. Foto: Erlend Skjeseth

Historikk

Billerud gård har røtter tilbake til 1577. Enhetslåven ble oppført i 1904 og er på rundt 1800 kvadratmeter. Siden 1985 har Peder Balke-sentret holdt til på Billerud gård, og hovedbygningen fra 1795 med Peder Balkes veggmalerier er fredet. Senteret er i ferd med å utvide sin virksomhet gjennom å ta i bruk låven som et senter for kunstproduksjon.

Innvendig har rommet fått en teknisk oppgradering. Samtidig som man har beholdt uttrykket fra den tidligere bruken. Foto: Erlend Skjeseth

Utfordringer og løsning

Omlegging i landbruket fører til endringer av kulturlandskapet. Mange driftsbygninger står tomme. Vedlikehold av disse er i stor grad avhengig av videre bruk.

Peder Balke-Senteret ønsker å legge til rette for kunstproduksjon og utstillingslokale i låven. Nødvendige grep for å gjøre dette muligvar å bedre inneklima og sikre bygningen. For å bevare opplevelsen av det eksisterende kulturmiljøet ønsket ikke senteret å gjøre endringer på bygningens fasade.

Å tilpasse et så stort areal er dyrt, og derfor valgte senteret å gjøre arbeidet i flere trinn. Etablering av et atelier er første trinn i prosjektet.

Atelieret er plassert i det opprinnelige fjøset. Vinduene var murt igjen, fordi rommet i en periode ble brukt til potetlager. Ved å sette inn nye vinduer i de opprinnelige vindusåpningene og glassdører ut mot tunet, har fjøset fått godt lysinnslipp og utsikt mot Mjøsa. De nye vindfangene er montert på innsiden av bygningen, slik at de ikke synes når portene er stengt.

Innvendig har rommet blitt oppgradert med teknisk infrastruktur som nytt elanlegg, brannsikring, samt tilgang til vann. Materialvalg som industrigulv og behandling av overflater spiller videre på den opprinnelige bruken. Rommet brukes nå som atelier og produksjonslokale for en lokal kunstner som jobber med skulpturer.

De nye glassdørene skaper en kobling mellom gårdstunet og aktiviteten på innsiden. Foto: Foto: Erlend Skjeseth

Læringspunkter

Eksempelet viser hvordan enkle og kostnadseffektive tiltak kan tilrettelegge for ny bruk.

Lignende eksempler