Ombruk

Kontorbygg ble til boliger

Foto: Åke Eson Lindman

Om prosjektet

Når funksjonen på et bygg blir endret fra kontor til bolig, kan det bety store endringer for utrykket til en bygning. Her har alle boenhetene fått tilgang på private utearealer og moderne standard, uten at det har gått på bekostning av det opprinnelige utrykket til kontorbygningen.

ADRESSE
Munthes gate 29, Oslo

VERNESTATUS
Byantikvarens gule liste

PROSJEKTET
Arkitekt R21 og ingeniør Gunnar Johansson

KONTAKT
R21 arkitekter

Munthes gate 29 er en del av et kompleks av  teglsteinsbygninger. Det meste av den opprinnelige arkitekturen er blitt bevart og videreført. Foto: Åke E:son Lindman

Boligene bærer preg av den opprinnelige funksjonen. Plasseringen av vinduene forteller at bygningen har en fortid som kontor. Det oppleves nå som en kvalitet som gir særpreg. Foto: Åke E:son Lindman

Historikk

Kontorbygget i Munthes gate 29 i Oslo ble tegnet av arkitektene Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen i 1973 for Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd. Bygningen er en del av et større anlegg som strekker seg fra Munthes gate 29 til 33.

Munthes gate 29 er en lav og lang bygning. Bygningen har to etasjer i armert betong og fasadene er forblendet med rødt tegl. Taket er tekket med kobber.

Den kreative bruken av den opprinnelige ventilasjonsristen som har blitt om til dør er en av mange gode løsninger i Munthes Gate 29. Foto: Åke E:son Lindman

Utfordringer og løsning

Kontorbygget ligger i et attraktivt boligområde i Oslo.  Da utvikleren kjøpte anlegget, ønsket de først å bygge på med flere nye etasjer for å øke utnyttelsesgraden på tomten. Det foreslåtte nybygget ville ha blokkert utsikten og redusert lysinslippet hos naboene. Medvirkningsprosessen i nabolaget har resultert i et spennende og gjennomarbeidet ombruksprosjekt. Løsningen ble et moderne byhus med leiligheter, der de opprinnelige arkitektoniske kvalitetene er bevart og videreutviklet.

Gjennom nøye planlegging og arbeid med detaljering etablerte utbygger ni boenheter uten at det førte til store endringer i fasaden. De ni leilighetene er fordelt på tre innganger, og gjennom dette grepet ble det mulig å dele bygningen inn i private enheter med godkjente trappeløp og inngangspartier. Alle boenhetene har et eget teknisk anlegg for å unngå etablering av nye sjakter. Den opprinnelige cellekontorstrukturen har gitt høy fleksibilitet og gode rom.

Nye tillegg er utført i materialer av høy kvalitet. For at fasadene skal fremstå helhetlige, har tegl fra andre steder i bygget blitt gjenbrukt. I tillegg var det behov for å supplere med ny teglsten som er lik den opprinnelige. På den måten er reparasjoner og supplement lite synlige.

Inngangspartier og private utearealer fremstår som en opprinnelig del av bygningens uttrykk. For å etablere uteplasser til leilighetene i første etasje ble bakgården gravd ut. På den måten ble det skapt en trinnfri overgang mellom ute og inne. Grunnmuren ble eksponert under gravingen, og både den og det nye terrassegulvet er dekket med granittflis som ligner den opprinnelige stenen.

Innvendige areal er brukt for å gi plass til nye balkonger. For at balkongene skulle fremstå som en opprinnelig del av fasaden, ble de nye veggene forblendet med gjenbrukstegl. På denne måten er kontorbygningens opprinnelige utrykk ivaretatt, og prosjektet unngikk utkragede balkonger.

Tynne rekkverk i lakkert stål sikrer uteområder og vinduer, uten at de dominerer den historiske fasaden. Ved utskiftning av vinduene ble det etablert en slisse for integrert solavskjerming der det er mest nødvendig. Alle leiligheter er levert med oppheng for gardiner. Slik kan beboerne få solavskjerming innvendig, og på denne måten var det ikke nødvendig med tekniske installasjoner på fasaden.

Boligkomplekset har fått en moderne takhage. Foto: Åke Eson Lindman

Læringspunkter

Samarbeid mellom naboer og utbygger kan være et viktig utgangpunkt for å finne gode løsninger som ivaretar flere interesser. Gjennom gode analyser av den eksisterende bebyggelsen og kreative løsninger, ble nye funksjoner og kvalitet forent i prosjektet.

 

Forfatter: Frida McIntosh, Riksantikvaren

Fasaden sett fra Munthes gate før endringen.
Bygningen og innergårdens kjeller inneholder en parkeringsgarasje. Parallelt med utgravingen av uteplassene ble det lagt ny grytedekking.
Fasaden mot innergården slik den var opprinnelig. Solavskjerming hadde blitt montert utvendig i ettertid.
Bilde til venstre: Slissene ovenfor vinduene er utført i kobber og skjuler solavskjerming. Bilde til høyre: Da vinduene ble skiftet valgte man å heve dem to skift, slik at man fikk et større lysinnslipp.