Om prosjektet
I Tollvesenets administrasjonsbygning ble hovedtrappen opprinnelig avsluttet i 3. etasje. Da bygget skulle rehabiliteres og loftsetasjen aktiviseres, oppsto et behov for å forlenge trappeløpet. Den nye trappen viderefører den solide materialiteten i eksisterende trappeløp, samtidig som den har et tydelig og selvstendig formspråk som gir den kvalitet.
ADRESSE
Tollbugata 1A, Oslo.
VERNESTATUS
Fredet eksteriør og delvis interiør
PROSJEKTET
Tolldirektoratet og Entra i samarbeid med KIMA arkitekter og kunstner Marius Engh. Byantikvaren var også involvert.
KONTAKT
Byantikvaren
Historikk
Tollbodene ligger sentralt i Oslo, like ved Østbanehallen og det nye hovedbiblioteket i Bjørvika. Med sin beliggenhet øst i Kvadraturen, nær det opprinnelige havneområdet i Christiania, har bygningene fungert som tollsted siden 1800-tallet, og var i bruk helt frem til 2016. Steinpakkhuset er fra 1850 og er tegnet av Johan Henrik Nebelong som pakkhus, mens Administrasjonsbygningen sto ferdig i 1896 og er tegnet av Adolf Schirmer.
Den opprinnelige trappen er rikt dekorert med smijernsrekkverk og profilert håndløper i tre. Den nye trappen har et enkelt og moderne formuttrykk med tynne jernspiler. Foto: Frida McIntosh
Utfordringer og løsning
Når man endrer bruken av arealer, som her fra sekundærarealer til oppholdsrom, stilles det nye krav til rømningsveier. Rømningsveier og trappeløp tar mye plass og kan være utfordrende å løse i et historisk bygg der man ønsker å gjøre så lite inngrep som mulig.
For å bedre flyten i bygget og tilgjengeliggjøre loftsetasjen måtte trappeløpet forlenges. Den nye vangen er utført i svart stål og er forskjøvet slik at den ikke løper parallelt med den opprinnelige trappen, men skrår over. Grepet skaper et tydelig skille mellom nytt og gammelt, samtidig som materialiteten binder det sammen. Rekkverket på den opprinnelige trappen er utført i smijern med en håndløper i tre, mens den nye svarte ståltrappen har håndløper i messing.
Læringspunkter
Når et nytt element skal inkluderes i et fredet interiør er det viktig at form og materialitet vurderes nøye slik at resultatet forholder seg til, og underordner seg de historiske omgivelsene det skal ta del i. Ved å gjenta fargeholdning og videreføre kvalitet i materialer bidrar man til å opprettholde helhet i anlegget.