Ombruk

Fra magasin til skoleverksted

Arbeidsbenkene er plassert på rad nedover i rommet. Oppe på benken er det plassert forskjellige typ økser som brukes av tradisjonshåndverkere. En person sitter og arbeider på en av benkene. På sidene ser man søyler og skråavstivere.
Verkstedet Skånsom tilpasning for ny bruk er god kulturminneforvaltning! Foto: Aase Hogfeldt Eskevik, Riksantikvaren

Om prosjektet

Den nye bruken av Magasinbygningen og de skånsomme tiltakene er et godt eksempel på gjennomtenkt og egnet ombruk av et kulturminne fra tidlig 1800-tall. Her er opplevelsesverdiene fremdeles godt bevart, og samtidig i større grad tilgjengelige for forbipasserende.

ADRESSE
NTNU Magasinbygget på Kalvskinnet, Trondheim

VERNESTATUS
Fredet eksteriør og interiør

PROSJEKTET
NTNU i samarbeid med Lusparken Arkitekter AS

KONTAKT
NTNU

Bygningen er langstrakt med stående hvitmalt trepanel. Taket er utført i skifer, to snøstoppere er montert på taket. Alle vindusskoddene er åpne, til ventre ser man en større glassdør.
Den nye døren har et større gassfelt som gir godt lysinnslipp. rundt døren er det montert brannsikringsutstyr, skilt til rømningsvei og annet teknisk utstyr. Solen skaper skygger på gulvet.

Når lokalet er i bruk står porter og vindusskodder åpne. Forbipasserende kan da ta del i NTNUs spennende virksomhet som pågår på innsiden. Når lokalet ikke er i bruk skal porter og skoddet lukkes. Foto: Aase Hogfeldt-Eskevik

Det ble laget nye dører som ble satt innenfor de opprinnelige portene. Løsningen bedrer dagslysforholdene og sikrer rømning. Foto: Aase Hogfeldt-Eskevik

Historikk

Magasinbygningen på Kalvskinnet har tidligere tilhørt forsvaret, og var en del av Garnisonsbyen Trondheim. Bygningen er en uisolert trebygning oppført i 1826. Bygningen har vært brukt som lager også siden den kom i NTNUs eie på 1990-tallet.

Det ble installert ny belysning mellom takbjelkene. Dette gjør armaturene lite
synlige i rommet. Aase Hogfeldt-Eskevik

Bilde viser takbjelkene. Himlingen ligger oppe på bjelkelaget. Slik at det nye lystoffrøret blir mindre synlig. Alle tekniske installasjoner er montert utvendig i bilde.

Utfordringer og løsning

NTNUs studieretning for tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern, ved Fakultet for arkitektur og design, hadde behov for et snekkerverksted for å praktisere gamle håndverksteknikker fra før 1842. Det var ikke behov for oppvarmede arealer, og det skulle være mulighet for utendørs arbeid.

NTNU har tilpasset Magasinbygningen til ny bruk ved enkle grep. Ett av de store rommene i 1. etasje ble ansett som godt egnet til verksted. Rommet er stort og åpent med synlige trekonstruksjoner, utført med tradisjonelle håndverksmetoder. Det har flere porter, blant annet en større port som er praktisk for transport av materialer inn og ut av verkstedet.

Det var nødvendig med noe tilrettelegging for den nye bruken. Tiltakene måtte ta hensyn til det fredete interiøret. Derfor forsøkte NTNU å finne hensiktsmessige og skånsomme løsninger som ivaretok dette.

Det ble installert nytt brannalarmanlegg. Ny belysning ble montert i stubbloftet, mellom takbjelkene, noe som gjør den lite synlig i rommet. Føringsveger for kabler ble lagt åpent, og det ble benyttet metallrør for trekking av kabler, og dette gir rommet et robust uttrykk.

Vinduene ble forbedret med nye utvendige varevinduer, og det ble satt inn nye glassdører innenfor de opprinnelige portene. Løsningen forbedrer daglysforholdene og sikrer rømningsforholdene. I tillegg inviterer det forbipasserende til å kikke inn og få et innblikk i NTNUs virksomhet som pågår på innsiden. Når lokalet ikke er i bruk, skal porter og vindusskodder lukkes.

Læringspunkter

Magasinbygningen er et svært godt eksempel på skånsom tilpasning med få inngrep som gjør ny bruk mulig, spesielt siden den nye bruken ikke krevde isolerte lokaler. Det er bra for kulturmiljøer og kulturminner at ny, egnet bruk av bygninger og anlegg blir vurdertnøye i forkant av ombruksprosjekter. Endringene som skal utføres må være nødvendige og behovet bør være varig.

Lignende eksempler