Ombruk

Fra lukket kjeller til åpent spisested

Foto: Frida McIntosh, Riksantikvaren

Om prosjektet

Da sokkeletasjen i Geofysisk Institutt skulle brukes som kantine, fikk sokkeletasjen nye åpninger ut mot hageanlegget i sør. Løsningen som er valgt er hensynsfull, og den ivaretar sokkelens arkitektoniske geometri og tyngde.

ADRESSE
Geofysisk Institutt, Bergen.

VERNESTATUS
Fredet

PROSJEKTET
Universitetet i Bergen i samarbeid med Stoltz Entreprenør AS, Arkitektkontoret Børtveit & Carlsen AS / Og Arkitekter AS (nå Holon).

KONTAKT
Universitetet i Bergen.

Geofysisk institutt Foto: Enoch Djupdræts samling, UIB

Historikk

Geofysisk Institutt var første nybygg i det som skulle bli Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Bergen. Geofysisk institutt er tegnet av arkitekt Egill Reimers i en stram form i nyklassisk stil. Det monumentale anlegget kom til i to byggetrinn, midtbygget i 1928 og de to planlagte sidefløyene ble ikke bygget før 1951. Anlegget markerer enden av den akademiske aksen langs Nygårdshøyden.

De nye åpningene har samme høyde og bredde som de opprinnelige vindusåpningene. Dette grepet gjør at sokkelen ikke blir uthullet, men ivaretar sin tyngde. Foto: Frida McIntosh, Riksantikvaren

Opprinnelig situasjon. De fleste ankommer uteområdene på anlegget fra siden. Endringen i sokkelen før og etter kantinen ble etablert er svært liten. Derimot er det mye mer aktivitet i utearealene rundt. Foto: Og Arkitekter

Utfordringer og løsning

Sokkeletasjen i hovedbygningen til Geofysisk Institutt hadde opprinnelig bare vinduer ut mot det fredede hageanlegget. Arealet i sokkeletasjen har hatt ulike funksjoner over tid, blant annet lager og driftsfunksjoner. I forbindelse med et større samlokaliseringsprosjekt og rehabilitering av anlegget, ble det tilrettelagt for kantine i kjellerarealet. Sokkelfasaden og hageanlegget utenfor vender mot syd. For å gjøre kantinen tilgjengelig og knytte den sammen med uterommet utenfor, ble fasaden åpnet opp.

Eksempelet viser at åpninger i fasaden er utført på en hensynsfull måte som ivaretar sokkelens karakter. Den opprinnelige arkitektoniske geometrien i fasaden er ivaretatt gjennom at vindusrekken er bevart, og åpningene ble utvidet ned mot dekket og ikke i bredden. De nye døråpningene har beholdt de samme detaljene og omrammingen som de gamle vinduene, og den opprinnelige pussete rustikaen er bevart.

De eksisterende vinduene sitter opprinnelig langt inn i smygene. De nye dørene og glassfeltene er plassert helt på innsiden av ytterveggen i de smale smygene. Dette gjør endringen svært lite synlig, og bidrar til at dette blir et skånsomt tiltak i den fredete fasaden. Den nye automatiske døren opereres via en betjeningssøyle som har samme utforming som ellers på anlegget, og som er den eneste markøren på hvor inngangen er.

Hageanlegget har svært god plassering med tanke på solforhold. Den nye kantinefunksjonen med sitteplasser utenfor, har gitt hageanlegget en ny og sentral rolle og økt verdien av kulturminnet.

Læringspunkter

En god analyse av fasaden kan bidra til å forstå tyngdefordeling og rytme, og gjøre det enklere å ta gode valg.

Lignende eksempler