Vindusrestaurering

Restaureringen av Hovedbygningens vinduer var et godt planlagt prosjekt. Vinduene er for det meste opprinnelige og har høy kulturhistorisk verdi. Den omfattende restaureringen ble i hovedsak utført etter antikvariske prinsipper, med tradisjonelle materialer, metoder og produkter. For å bedre isolasjonsevnen ble mange vinduer teknisk oppgradert. Det er mange ulike typer vinduer, og forskjellige tiltak ble vurdert for å komme frem til beste mulige løsning for hver enkelt vindustype. Med en slik fremgangsmåte kan de forskjellige vinduenes kulturminneverdi vektes opp mot teknisk oppgradering, og det blir mulig å differensiere arbeidet fra vindustype til vindustype.

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU er et nasjonalt symbolbygg. Bygningen ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915 på grunnlag av datidens tekniske og håndverksmessige kunnskap og erfaring. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets eksteriør sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

Etter 100 år var det behov for omfattende restaurering av Hovedbygningens vinduer. På grunn av vinduenes gode materialkvalitet, var treverk i karmer og rammer fortsatt i god stand. Likevel var vinduene mekanisk slitt, med dårlig tetting og lav isolasjonsverdi, og de hadde nedbrutt overflatebehandling og nedsatt funksjonalitet.

De opprinnelige vinduene ble restaurert og oppgradert. Rammene ble restaurert på verksted, mens karmer og listverk ble restaurert på stedet. Opprinnelig treverk ble rensket for maling. Opprinnelig glass ble de- og remontert med kitt, og malt med linoljemaling. Innvendig og på varevinduer ble det benyttet vanntynnet oljemaling.

Vinduene ble opprinnelig utført med enkelt glass i ramme, doble glass i ramme med luftespalter, eller doble glass i to rammer. På 1980-tallet ble mange av de innvendige rammene påmontert 2-lags forseglet glass.

I arealer med store kulturhistoriske verdier og sårbare interiører, som i korridorer og trapperom, ble vinduer utført med enkelt glass beholdt uendret i opprinnelig utførelse. På de fleste vinduene ble innvendige rammer påmontert nytt forseglet glass (4+6+4) med kryptongass. Dette gir en u-verdi til vinduene på ca. 1,2 W/m2K. Nytt forseglet glass ble montert i 15 mm fals med 3×13 mm overmalt aluminiumslist. Løsningen ble svært lite synlig, men likevel robust.

Enkelte vinduer ble utført med nytt innvendig varevindu og forseglet glass. Varevinduene ble utført uten sprosseinndeling slik at det ikke skulle forstyrre den visuelle virkningen av det opprinnelige vinduets sprosseinndeling og proporsjoner. Alle vinduer ble justert og utført med tettelister på innvendige rammer i klimaskillet.

Med rett vedlikehold og istandsetting kan vinduer ha svært lang levetid, opptil flere hundre år. Når det arbeides med vinduer av høy kulturhistorisk verdi er det viktig å benytte seg av rett kompetanse, materialer og metoder for å sikre et godt og varig resultat.