Retningslinjer for dørmiljø

Utarbeidelse av dørveilederen på NTNU er et godt eksempel på god og langsiktig kulturmiljøforvaltning. Som en følge av veilederen har NTNU rettet oppmerksomheten mot å endre dører på en hensynsfull måte, når nytt utstyr blir innpasset. Det har blitt produsert opp nye kopier av opprinnelige og eldre dørvridere. Ved å videreføre et fåtall vridere ble ikke bare antallet nye elementer og visuell støy begrenset, men det gir en følbar helhet med et grep som er gjenkjennelig i de fredete bygningene.

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU er et nasjonalt symbolbygg. Bygningen ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915 på grunnlag av datidens tekniske og håndverksmessige kunnskap og erfaring. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets fasader sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

Dører i offentlige bygg, som universitetsbygningene på Gløshaugen, inneholder mange lås- og sikringselementer som er fremmede på kulturhistoriske bygninger. Spesielt i fredede interiører er det en utfordring å få innpasset mye utstyr med nødvendige føringsveier for å oppnå en funksjonell og sikkerhetsmessig godkjent løsning.

NTNU så behovet for å koordinere hensynet til universell utforming, adgangskontroll, rømningssikkerhet og brannsikkerhet. Arbeidet hadde som formål at endringer ved dørene skal koordineres og utformes på en helhetlig god måte, uten at det går på bekostning av funksjonelle krav, estetiske forhold eller kulturminneverdiene.

For å finne frem til gode løsninger utarbeidet NTNU en egen dørveileder for Gløshaugen. Veilederen tar for seg de ulike elementene i dørene i et historisk perspektiv. Veilederen viser også hva som bør brukes og videreføres av beslag, hengsler, dørstoppere, døråpningsknapper, dørvridere, dørskilt, plassering av døråpner, lukkere og annet utstyr.

På mange av dørene på Gløshaugen finnes fremdeles de opprinnelige dørvriderne, Store Gløs og Lille Gløs. Vriderne er utformet av arkitekt Bredo Greve, og de opprinnelige skjemategningene finnes fortsatt. På grunnlag av arbeidet med dørveilederen ble det støpt kopier av dørvriderne til bruk i fredet interiør. De nye vriderne er laget av messing lik de opprinnelige, og tilpasset moderne låskasser.

På 1960-tallet ble mange opprinnelige dørvridere skiftet ut med en moderne vrider designet av professor Birger Dahl (SKHS). Denne vrideren er fremdeles å finne i et stort antall på Gløshaugen, og er funksjonelt meget god. Vrideren har rene linjer og balanserer godt til de opprinnelige dørene. NTNU valgte derfor også å beholde og videreføre denne. De nye kopiene av vrideren er også tilpasset moderne låskasser.

Dørveilederen har vært svært nyttig i arbeidet med å finne gode løsninger for ulike dører. Arbeider som endrer og påvirker dørene blir jevnlig utført i byggene på Gløshaugen, og arbeidet blir gjort av mange ulike aktører. Et førende dokument som kan distribueres til de prosjekterende og utførende er derfor en avlastning. Dørveilederen har i tillegg forenklet saksbehandlingsprosessen mot fylkeskommunen som antikvarisk myndighet.

Dørveilederen er et svært nyttig verktøy på NTNU, og den bør ha overføringsverdi til flere historiske anlegg. Det er en kjent utfordring på byggeplasser at tekniske elementer ikke blir koordinert, og dermed gir det kaotisk uttrykk når de er plassert uavhengig av hverandre. Veilederen legger føringer for nye tillegg og bevisstgjør ulike fag når nye elementer skal etableres og innpasses.