Teak-vinduer supplert med kopier i eik

Over tid blir ofte opprinnelige vinduer skiftet ut, og dette gjaldt også for Tordenskioldsgate 12. Heldigvis fantes det noen opprinnelige vinduer som kunne settes i stand, og i tillegg har det blitt laget nye, gode kopier.

Teglsteinsbygningen i Tordenskioldsgate 12 ble ferdigstilt i 1937. Den ble tegnet av arkitekt Frithjof Stoud Platou for å huse Oslo Trygdekasse. I senere tid har Fylkesmannen i Oslo og Akershus holdt til i bygget.

Bygningen er et flott eksempel på stilarten dekorert funksjonalisme. Denne stilen kan beskrives som en overgang mellom klassisismen fra slutten av 1800-tallet og 1900-tallets funksjonalisme. Bygningskroppen er enkel, mens dekoren ligger i detaljeringen og materialbruken. I første etasje var det opprinnelig en imponerende inngangshall i marmor, med et majestetisk trappeløp opp til trygdekontorets ekspedisjonshall i andre etasje. Deler av ekspedisjonshallen strakk seg opprinnelig over to etasjer og et glasstak mellom hallen og en lysgård gjorde rommet lyst og luftig.

Tordenskiolds gate 12 har blitt bygget om flere ganger siden den sto ferdig, og forrige gang bygningen gikk gjennom en større ombygging var i 1993.

I 2023 sto bygningen ferdig istandsatt, og nå er mange av de opprinnelige detaljene tilbakeført. Fra andre etasje og oppover er det utleie til kontor, mens første etasje er lagt til rette for utadrettet virksomhet.

Da Tordenskioldsgate 12 skulle rehabiliteres, var vinduene en sentral del av prosjektet. Opprinnelig hadde bygningen teak-vinduer. Over tid hadde vinduene blitt byttet ut med dårlige kopier, og disse kopiene var allerede i dårlig stand og klare for utskiftning da prosjektet startet. I fasaden mot nord var det fortsatt opprinnelige teak-vinduer, men dessverre var disse i for dårlig forfatning til å istandsettes. De ble derfor tatt ut, og brukt på nye måter i det nye kontorlandskapet.

Det var behov for nye vinduer i store deler av bygget. I tillegg skulle de opprinnelige vinduene som var i god nok stand til å brukes videre, settes i stand. I denne prosessen var Entra i tett dialog med Byantikvaren. De nye vinduskopiene er laget i eik og har fått overflatebehandling slik at de skal se ut som teak. De originale vinduene ble tatt ut og satt i stand. Det skulle vise seg å bli noen utfordringer da vinduene skulle settes inn igjen. Noen av vinduene var skjeve, og det var usikkert om skjevhetene hadde kommet over tid eller om de var skjeve fra start. Uansett var det behov for individuell tilpasning av alle vinduene.

Alle vinduene, både opprinnelige og nye, har fått doble glass for å forbedre U-verdien. Mellom rutene er det en sort avstandslist/spacer, og det er lagt på en brun kittfals for å gjøre de doble glassene så diskré som mulig. I tillegg ble vinduene testet for lydgjennomgang. Slik som vinduene fremstår i dag, er de et resultat av at flere hensyn skal ivaretas, kulturminnefaglige, så vel som tekniske.

Inn mot lysgården i midten av bygningen var det fortsatt opprinnelige vinduer i alle etasjer bortsett fra sjuende. Vinduene var i teak, men hadde blitt malt hvite. Som en del av istandsettingsprosjektet skulle atriet i lysgården settes i stand og tas i bruk som oppholdsrom for de ansatte. En ulempe for arbeidsplassene som vender inn mot lysgården, var at rommene var dype og vinduene relativt små. Derfor kom det lite lys inn i kontorarealene. Byantikvaren godkjente derfor tre større åpninger i veggene inn mot lysgården, slik at det kunne settes inn større glassbokser for å slippe inn mer lys.

Videre var det behov for sjakter til tekniske føringer, og noen av disse måtte legges der det opprinnelig var vinduer. I utgangspunktet ønsket Byantikvaren at vinduene skulle forblendes slik at de ble liggende på innsiden av veggen. Hvis sjaktene noen gang skulle åpnes igjen, ville da vinduene ligge klare bak veggen. Prosjektet landet på å erstatte plastvinduene i sjuende etasje med opprinnelige vinduer i teak. Derfor ble vinduer som egentlig skulle forblendes, og vinduer som ble erstattet med større glassbokser, flyttet opp til sjuende etasje. All hvit maling ble skånsomt fjernet.

Vinduer kan være et kritisk punkt i mange istandsettings- og rehabiliteringsprosjekter. Ofte har vinduer blitt skiftet, kanskje både én og to ganger tidligere. Der det fortsatt finnes eldre eller opprinnelige vinduer, er det en stor verdi i å ta vare på disse. Det er flere muligheter for å energieffektivisere eldre vinduer, og varevinduer er effektivt og skånsomt. Noen vinduer og bygninger kan også være egnet til å oppgradere vinduene med doble glass. Da er detaljene, som riktig farge på spaceren, viktig for at tiltaket skal bli så diskré som mulig.