By- og stedsutvikling
Om prosjektet
Nybyggene på Nygaardsplassen tilpasser seg de eksisterende bygningenes postmoderne arkitektur, og disse bygningen ble i sin tid tilpasset til de eksisterende teglsteinsbygningene i området. Resultatet er et byrom med stedskvaliteter, som bidrar til lokalt særpreg og bygger oppunder lokal stedsidentitet.
ADRESSE
O.M Holwechs Gate 2, Fredrikstad
VERNESTATUS
Området ligger nær opp til NB!-områder
PROSJEKTET
Cityplan i samarbeid med MAD Arkitekter og , COWI Landskapsarkitektur.
KONTAKT
MAD, cityplan
Ung, eldre, eldst: Nygaardsplassen har lang historie og har senest blitt fortettet med nye og tilpassete bygninger i samme skala og materialitet som de eksisterende. De nye teglbygningene har påkostete detaljer med en variasjon av steintyper og leggemetoder. Foto: Kyrre Sundal, MAD Arkitekter
Historikk
Fredrikstad sentrum har et stort kulturmiljø med blant annet festningsverk og rester fra trelasthandelen. Nygaardsplassen ligger mellom Jugendbyen og Vestsiden, som begge er kulturmiljøer av nasjonal interesse og inngår i Riksantikvarens NB!-register.
Området rundt Nygårdsplassen var opprinnelig preget av tradisjonelle byhus, med bakgårdbebyggelse som strakte seg ned til Vesterelva. På 1970-tallet ble mye av bebyggelsen revet, og nye teglbygg i postmodernistisk stil ble senere reist rundt plassen.
Området har blitt svært populært, både som boligområde og for ulike utadrettede virksomheter. Noe av suksessen skyldes nok variasjonen av de ulike funksjonene. Foto: Kyrre Sundal, MAD Arkitekter
Utfordringer og løsning
Opprinnelig var det planer om å bygge et kjøpesenter på den ledige tomten på Nygaardsplassen. Et eierskifte førte til endringer i utviklingsplanene. I stedet for å planlegge for en stor, sammenhengende og innadrettet bygning som ville bryte med stedets karakter, ønsket den nye eieren å bygge i samme form og skala som det eksisterende bymiljøet. Løsningen ble et nytt forslag med en tradisjonell handlegate og torg.
De nye bygningene tar utgangspunkt i områdets særpreg og stedsidentitet ved å tilpasse seg den postmodernistiske arkitekturen. Både eksisterende og nye bygninger har et arkitektonisk uttrykk sterkt preget av klassisk teglarkitektur. Teglarbeidet er utført med høy presisjon, og det er arbeidet med forskjellige forbandt og nisjer. Dette gir et variert uttrykk på fasadene.
For å skape moderne og attraktive byrom, er det lagt opp til en kombinasjon av boliger og utadvendte næringslokaler. Dette har ført til at gaterommene har fått økt aktivitet og liv.
Prosjektet forholdt seg til reguleringsplanen fra 2009, men plasseringen av bygninger og plasser var definert av gamle tomtegrenser og disponeringer av uterom som strakte seg tilbake til 1800-tallet. Dette har gitt variasjon mellom trange smug og åpne plasser. Dekkene er brosteinsbelagte og bidrar til å binde sammen bydelen til en helhet.
Læringspunkter
Det er viktig å være bevisst på hvordan tilpasning og bruk henger sammen med måten vi opplever byrom og bygninger på. Ved å ta utgangspunkt i eksisterende bygningenes skala, form, materialer og farge kan man skape god arkitektur som fremhever og forsterker kvaliteter ved bymiljøet.
