Om prosjektet
Formalhagen på Spydeberg prestegård har blitt rekonstruert etter at en arkeologisk undersøkelse avdekket et spennende hageanlegg fra 1700-tallet. Hagen viser nå hvordan det så ut da opplysningspresten Jacob Nicolai Wilse bodde på prestegården.
ADRESSE
Giltvedtveien 18, 1820 Spydeberg
VERNESTATUS
Fredet
PROSJEKTET
Spydeberg Prestegård, Madeleine Von Essen historiske undersøkelser, Anne Kaurin Villvin landskap
KONTAKT
Stiftelsen Spydeberg Prestegård
Hagen er både praktisk og vakker: Sammen med Wilses dokumentasjon, var den arkeologiske undersøkelsen viktig for å fastslå hvordan hageanlegget en gang hadde sett ut. Formalhagen rommer nyttevekster og har en praktisk funksjon, samtidig er det lagt stor vekt på det estetiske. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren
Historikk
Spydeberg prestegård har, sammen med Spydeberg kirke, røtter tilbake til middelalderen. Dagens prestegård ble oppført på 1700-tallet, og i 1768 ble Jacob Nicolai Wilse sogneprest i Spydeberg. Wilse var en dansk-norsk opplysningsprest, og opplysningstankene kom blant annet til uttrykk i hageanlegget på prestegården. Han var belest på datidens hagelitteratur, og mente at formalhagen, i motsetning til landskapshagen, var best egnet til det som var hans hovedformål, nemlig å forene nytte og pryd. Wilse hadde god kontakt med den svenske botanikeren Carl von Linné, som sendte plantefrø til hageanlegget. Hagen ble brukt til å teste planter i norsk klima og Wilse dokumenterte anlegget svært grundig, både gjennom tegninger og beskrivelser. Dette gjør at hageanlegget er det best dokumenterte i Norge fra perioden.
Et viktig kjennetegn for formalhagen var å benytte seg av omgivelsene og utnytte landskapet rundt til å skape blikkfang og utsikt. Hagen skulle tilpasses de naturlige forholdende og stedets karakter. I tillegg skulle hagen ha plass til både nytte- og prydplanter.
Prestegården gikk ut av drift som prestebolig i 2005, og i 2007 ble stiftelsen Spydeberg prestegård etablert. Formålet med stiftelsen er blant annet å forvalte prestegården som nasjonalt minnesmerke og å formidle historien om opplysningstiden i Norge gjennom Jacob Nicolai Wilses arbeid. Hagen vedlikeholdes av frivillige som dyrker grønnsaker, urter og bær i formalhagen. I 2017 ble hagen utnevnt til «Årets grønne park» av NAML.
Redskapsskuret ble rekonstruert: Også redskapsskuret i formalhagen til Wilse hadde flere funksjoner. I tillegg til å være redskapsskur, anla Wilse en liten altan på taket. Derfra hadde han god utsikt over området rundt, og han kunne nyte det flotte landskapet. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren
Utfordringer og løsning
Hagen var en svært viktig del av Wilses arbeid og virke. Et av hans hovedmål var å spre kunnskap om medisinske planter, grønnsaker og urter, og at flest mulig skulle dele gleden ved å kombinere det nyttige med det vakre. Å rekonstruere hagen var derfor viktig for formidlingsprosjektet til Stiftelsen Spydeberg prestegård, nettopp fordi mye av Wilses opplysningsarbeid var så tett knyttet til hagen.
Etter at Wilse flyttet fra prestegården, ble det gradvis gjort endringer i hagen. Grøntanlegg skiller seg fra andre kulturminner ved at vegetasjon er det dominerende elementet. Trær, busker og andre planter vokser og utvikler seg og vil endre inntrykket av en hage eller park over tid. På lik linje med andre grøntanlegg, har prestegårdshagen på Spydeberg blitt påvirket av faktorer som endret bruk, skjøtsel, moter og trender. Det var lenge siden hagen hadde fremstått som den gjorde på Wilses tid, og det var utfordrende å få en fullstendig oversikt over hvordan det formale hageanlegget en gang hadde sett ut.
Som nevnt hadde Wilse både tegnet og beskrevet hagen i detalj, og dette kildematerialet ble et svært viktig grunnlag for rekonstruksjonen. Med utgangspunkt i Wilses kart og perspektivtegninger, ble det planlagt en arkeologisk undersøkelse for å avdekke om beskrivelsene stemte. I september 2011 ble det gjennomført en hagearkeologisk undersøkelse med 11 sjakter og flateavdekkinger. Arkeologene fant grusganger, stolpehull til gjerder og portstolper, fundamenter til statuer, urner og obelisker, de samme som man kunne se på tegningene.
For å rekonstruere hagen på Spydeberg, har mange vært involvert. Stiftelsen har vært sentral i arbeidet, og i tillegg har arkitekt Lars Jacob Hvinden-Haug fra NIKU tegnet de arkitektoniske elementene i hagen. Den lokale snekkeren Arne Bøhler har utført arbeidene etter tradisjonelle metoder og hageelementene er malt av dekorasjonsmaler Roger Studsrud. Hagehistoriker Madeleine von Essen har hatt en svært sentral rolle i prosjektet, sammen med landskapsarkitekt Anne Kaurin og arkeologene som gjennomførte utgravningen. I tillegg har antikvariske myndigheter ved både fylkeskommunen og Riksantikvaren vært involvert.
I dag fremstår hagen slik den gjorde på Wilses tid, med frø hentet fra Linné-trädgården i Uppsala. I tillegg er det hentet frø fra svenske frøfirmaer som har spesialisert seg på gamle planter. I tillegg kommer stauder, urter og blomsterløk fra Plantearven, samlingene ved gamle Hvam museum, Botanisk hage på Tøyen og private hager. I Wilses ånd er hagen åpen for besøkende, slik at så mange som mulig kan få glede og nytte av den. Takket være det grundige arbeidet med rekonstruksjonen, fungerer den nå som både inspirasjon og kunnskapsbank for andre gamle hager i Norge.
Læringspunkter
Kombinasjonen av arkeologiske undersøkelser og et grundig kildemateriale la grunnlaget for en svært vellykket rekonstruksjon av Wilses hageanlegg på Spydeberg prestegård. Anlegget gir oss i dag innsikt i det viktige opplysningsarbeidet som fant sted i Norge på 1700-tallet, og er både en kilde til kunnskap og en fysisk bank for planter og nyttevekster som er sjeldne i dag.