Fargefesten i den gamle festsalen fortsetter

Da Festiviteten gikk fra å være rivningstruet og forfallent til å bli scene og kontorlokaler, jobbet interiørarkitekten for å harmonisere mellom de nye og de historiske rommene. I stedet for å velge kontrast og tydelige skiller mellom nytt og gammelt, valgte man farger for å binde det hele sammen.

Larvik var en viktig by for handel og sjøfart på 1700-tallet. Området rundt Storgaten var viktig for byens handelsborgere og var et sosialt elitestrøk. I 1792 gikk hele området opp i flammer i en stor bybrann. Kjøpmannen Rasmus Linaae bygde opp en ny trevilla i Storgaten 44 etter brannen. Rundt 1810 kjøpte Even Bull huset og utvidet det ved å forhøye andre etasje. I tillegg fikk huset empirestil med halvvalmet tak og store krysspostvinduer.

I 1872 kjøpte Klubbselskapet gården. De ga arkitekten Paul Due oppdraget med å tegne en ekstra fløy som skulle fungere som festivitetslokaler. Den nye fløyen ble bygget i mur og i nygotisk stil, med spissbuer rundt vinduene og en teatersal med rik dekor og fargebruk, forgylt stukkatur og illusjonsmalt brystning mot sjøsiden. Samtidig ble trebygningen endret og oppgradert etter Dues tegninger. Det var også da bygningen fikk det passende navnet «Festiviteten». I 1883 kjøpte kommunen Festiviteten, som ble et viktig offentlig bygg for Larvik. I festsalen i murbyggets andre etasje var det teatersal, og i tillegg flyttet funksjoner som bystyresal, formannskapsrom og ordførerkontor inn.

På 1950-tallet ble bygningen modernisert etter datidens idealer. Fasaden ble strippet ned og kledd med rabbitzpuss for å gi inntrykk av modernisme. Innvendig ble den opprinnelige planløsningen delvis fjernet og kraftig ombygget. Bygningen var i bruk som rådhus frem til 1988, og den sto deretter tom i mange år på grunn av kritisk forfall. I 2008 ble fasadene delvis tilbakeført, men det gjensto fortsatt store arbeider både utvendig og innvendig. I 2020 ble bygningen kjøpt av private utviklere som gjennomførte en totalrehabilitering og delvis tilbakeføring. Festsalen, som er Norges tredje eldste teatersal, har blitt tilbakeført til fordums prakt, og bygget har fått nytt liv.

I festsalen i murbygningen valgte byggherren å gjennomføre en fullstendig antikvarisk restaurering. NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) hadde gjennomført en fargeundersøkelse allerede i 2006. Selv om både tak og vegger var dekket av hvit og blå maling, og gulvet belagt med linoleumsbelegg fra 1950-tallet, var det mulig å skrape seg ned til den opprinnelige fargepaletten til Paul Due. Da alle fargene og opprinnelig dekor var kartlagt, ble overflatene i hele rommet skrapt ned for så å bli malt på nytt. Det er sjelden en tilbakeføring av dette kaliberet blir gjennomført på privat initiativ uten at rommet er fredet. Her har vi komplekse fargekombinasjoner, gull, sjablongdekorasjoner og illusjonsmalerier, og dyktige malere har sørget for at salen igjen fremstår som den gjorde for 150 år siden.

Det ble gjort fargeundersøkelser i flere rom enn festsalen. Noen steder var det mulig å finne frem til opprinnelige farger, andre steder var overflatene revet ut eller ødelagt slik at det ikke var mulig å finne igjen noe som helst. Likevel fikk interiørarkitekten laget en oversikt over fargepaletten som ble brukt ved istandsettingen i 1872. Denne ble brukt som utgangspunkt, og bygget videre på, med harmoniserende og tidsriktige farger, for å skape en egen palett for resten av bygningen.

I de nye kontorlokalene og korridorene i trebygningen, har det blitt gjort en del endringer for å møte krav til støydemping, isolering og brannsikring. Blant annet måtte det legges gipsplater på veggene hvor arkitektene egentlig ønsket trepanel. I stedet for å legge panel utenpå gipsen, som både ville vært mer kostbart og mindre bærekraftig som følge av økt materialbruk, valgte de å bruke farger for å knytte de nye rommene sammen med resten av bygningen. I tillegg klarte de å beholde flere av tregulvene, og det ble lagt gulvlister og gerikter som harmonerer med de historiske rommene.

Resultatet er at festsalen, som nå er tilbakeført til fordums prakt, ikke fremstår som en ensom majestet i et ellers anonymt kontorlandskap. Ved å bruke listverk, gerikter og ikke minst farger til å knytte de nye kontorlokalene sammen med det historiske rommet, skapes en helhet. Dette er en veldig effektiv og effektfull måte å knytte de restaurerte lokalene med de nye kontorlokalene sammen på.

Mad arkitekter har jobbet tett sammen med Sane interiørarkitekter i arbeidet med å løfte frem de historiske kvalitetene og legge til rette for ny bruk i byggene. Detaljering, materialbruk, fargesetting, inventar og utformingen av nye installasjoner tar utgangspunkt i en bevisst holdning til byggenes særpreg og historie.

Uansett hvilken alder en bygning har, vil arkitekturen ha en egen fargepalett som kjennetegner stilperioden. Denne forsvinner ofte når bygninger pusses opp over tid, og man velger farger ut fra et konsept eller hva som er moderne i dag.

I mange ombruksprosjekter velger man ut noen rom som skal istandsettes eller restaureres, og andre som skal tas i bruk på nye måter. Som regel er det behov for å gjøre ganske store endringer i interiørene for å legge til rette for ny bruk. I slike prosjekter kan bevisst og historisk fargebruk være et godt virkemiddel for å knytte det nye sammen med det gamle.