Helhetlig skiltprogram

Et helhetlig skiltprogram sparer sårbare interiører for ad hoc-løsninger når behovet er akutt. Arealene i Hovedbygningen som hadde størst behov for skiltingen, var de mest verdifulle og rikt dekorerte interiørene, som aulaen og korridorene.  Ved å systematisk kartlegge behovet ble oppgaven løst helhetlig og kontrollert, og på det fredete kulturminnets premisser.

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets eksteriør sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

Hovedbygningens utforming gjør det vanskelig for publikum å orientere seg. Skiltingen i bygget var visuelt rotete, med mange ulike typer skilt og provisoriske løsninger. Skiltingen fulgte heller ikke krav for universell utforming. Det ble derfor igangsatt et skiltprosjekt, hvor formålet var å etablere en ensartet og tydelig skilting i byggets fellesarealer. Senere har skiltkonseptet blitt videreført i de interne kontorarealene.

I samarbeid med NTNUs kommunikasjonsavdeling og skiltkomité, ble det utviklet et helhetlig skiltkonsept for Hovedbygningen. Skiltingen omfatter frittstående og veggmonterte hovedskilt ved innganger, etasjevise oversiktsskilt ved knutepunkter, dørskilt som viser romfunksjon, samt piktogramskilt til toalettsoner og heiser.

De nye skiltenes form og materialbruk ble vurdert grundig. Opprinnelig var det brukt messigskilt, men disse hadde blitt skiftet ut over tid og messing ble nå vurdert som et fremmed materiale å trekke frem i skiltingen. Det ble tatt utgangspunkt i et eksisterende skilt fra ca. 1950-tallet i et liggende format. Skiltet har en enkel omramming i blankt stål, mørk bakgrunn og hvit tekst. Det svarte finner vi igjen i lamper og dekorelementer, og i senere tid er det er brukt mye blankt stål til dørene. Det nye skiltkonseptet viderefører material- og fargebruken til skiltet fra 50-tallet. På grunn av produksjonstekniske begrensninger, aksepterte prosjektet en matt aluminiumsramme i stedet det opprinnelige ønsket om forkrommet stål.

På grunn av behov for fleksibilitet ved endringer, ble det valgt et skiltsystem med fleksible rammer for enkel utskifting av innleggsplater. Innleggsplatene består av mørk plast med pålimte, utfreste bokstaver og symboler i hvit plast. Dette er i samsvar med NTNUs skiltstandard, og gjør det mulig med egenproduksjon ved suppleringer. ­­

Ulike fonttyper ble vurdert i prosessen, blant annet skrifttypen News Gothic fra ca 1910. Fonten har et slankt uttrykk og et historisk preg som samsvarer med byggets arkitektur og alder. Skiltkonseptet ble imidlertid tilpasset NTNUs eksisterende skiltprogram og grafiske profil. Derfor ble NTNUs standard font DIN Medium benyttet.

For å tilfredsstille krav til universell utforming er alle skilt taktile, slik at det er mulig å føle bokstaver og symboler med fingrene. Dørskilt som viser en romfunksjon, har i tillegg braille, altså blindeskrift. Hovedskiltene har et taktilt kart med farger som viser byggets ulike soner, og skiltenes mørke bakgrunnsfarge gjør at de er godt synlige i bygget. Det har også blitt utarbeidet folie for glassmarkering og skjerming av innsyn. Foliens utforming er inspirert av den opprinnelige dekoren i aulaen.

Små tillegg i historiske miljøer, så som ulike skilt til ulike formål, kan oppleves som visuell støy. Ved å etablere en holdning og et helhetlig program, sikrer man en kontrollert utvikling av nye nødvendige tillegg. Dette kan gjelde både skilt, belysning, fargesetting, møblering og andre endringer som har forholdsvis kort levetid i enkelte bygninger, så som undervisningslokaler.