Nytt liv i historisk museum

Naturhistorisk museum i Bergen trengte en omfattende rehabilitering knyttet til tekniske funksjoner og universell utforming. Samtidig ønsket museet å oppdatere utstillingene og tilrettelegge for formidlingsrettet virksomhet. Dette ble løst med en tidlig avklaring i prosjektet, der bygningen ble delt i soner etter graden av verneverdi og endringspotensial.

Universitetsmuseet på Nygårdshøyden representerer historien bak universitetet, og er selve kjernen i UiBs virke. Universitetsmuseet består et midtbygg tegnet av arkitekt Johan Henrik Nebelong oppført i 1865, og to sidefløyer tegnet av Hans Jakob Sparre, oppført i 1898.

I 2013 stengte museet, da det viste seg at bygget var i så dårlig i stand at det gikk ut over samlingene. Anlegget ble rehabilitert i perioden 2013 – 2019. Sørfløyen ble ombygget til Universitetsaula og sto ferdig i 2015. Naturhistorisk museum som holder til i midtbygningen og nordfløyen åpnet i 2019.

Siden lite hadde blitt endret i det historiske museet, var interiørene og de gamle utstillingene godt bevart da rehabiliteringsarbeidene startet. Det var behov for store oppgraderinger for å innfri krav til inneklima, brannsikring, solavskjerming og universell utforming.

Selve utstillingene kom til i en tid der utstillingsmontrene fungerte som magasiner, samtidig som de var titteskap for besøkende. Dette hadde over tid ført til overfylte saler med mengder av objekter utstilt. I forbindelse med fredningen av Naturhistorisk museum ble interiørene i midtbygget fredet, inkludert utstillingsmontrene. Da museet stengte, var utstillingene nesten å betrakte som et «museum av et museum». Dette ble både sett på som en utfordring og en verdi i rehabiliteringsprosjektet som fulgte.

En del av oppdraget var å modernisere utstillingene med større vekt på formidling. Samtidig hadde prosjektet et overordnet mål om at de historiske salene skulle ivaretas og at de opprinnelige montrene skulle «bugne» av objekter.

Løsningen ble å dele museets saler inn i soner med en gradering av endringspotensial. De fredete utstillingssalene i andre etasje i midtbygget skulle i størst mulig grad tilbakeføres og bevares. I disse arealene ble overflatene fargeundersøkt og tilbakeført til første periode. Både vegger, gulv og dekorelementer er satt i stand med tradisjonelle materialer og metoder. De historiske montrene er rehabilitert, og utstillingen er preget av tidligere tiders utstillingspraksis. Alle tekniske føringer og installasjoner er nennsomt plassert for å være minst mulig synlig. Nye tillegg har fått et tidsriktig uttrykk .

Nordfløyen har få fredete elementer. Derfor ble denne fløyen utpekt som egnet for nyere utstillingsløsninger. I dette arealet er det etablert moderne utstillinger og formidlingsinstallasjoner, uten at antikvariske myndigheter var involvert.

Arealene i midbygningens første etasje rommer hovedinngang med vestibyle, museumsbutikk og tilgang til universitetsaulaen. Her var det behov for tilpasning knyttet til universell utforming, nye servicefunksjoner og tilgang til de nye formidlingsarealene i kjelleren. I Midtbyggets første etasje ble det derfor åpnet for en del endringer for å knytte gamle og nye arealer sammen, så som den nye trappen ned til kjelleren og de nye funksjonene der.

Kjelleren har ikke interiørfredning, og her ble det etablert et læringsverksted for barn med helt nytt interiør. I forbindelse med den nye bruken er det i tillegg etablert funksjoner som garderobe, spisesal og toaletter.

Gjennom en tidlig avklaring av verneverdiene i bygget var det mulig å tilrettelegge en forutsigbar prosess hvor de viktigste historiske områdene ble ivaretatt på en god måte.