Ny heis i historisk museum

Det er et viktig prinsipp at offentlige steder, slik som Naturhistorisk museum i Bergen, i så stor grad som mulig skal være tilgjengelige for besøkende med nedsatt funksjonsevne. Universell utforming var derfor en viktig del av rehabiliteringen av museet. Dette er løst ved blant annet en ny rampe og dørautomatikk på hoveddøren inn til vestibylen.

Museets interiør var i liten grad endret siden byggeårene i siste halvdel av 1850. Det var etablert en heis i nordfløy i 1920-årene, men utover dette var de historiske salene lite tilgjengelige. I rehabiliteringsprosjektet ble det funnet en løsning som førte til trinnfri adkomst fra utsiden på Muséplass 3, til Tårnsalen som hadde vært stengt frem til rehabiliteringen.

Vestibylen besto opprinnelig av to nivåer, der det øvre nivået var todelt på hver side av rommet og ledet inn salene på begge sider. For å løse nivåforskjellen i vestibylen ble det etablert en heis, plassert i en nisje som tidligere rommet en baktrapp. I tillegg ble det bygget til en bred trapp med repos i samme bredde som det øvre nivået, slik at dette skapte en trinnfri adkomst til alle rom fra det øvre nivået.

Den samme heisen gir tilgang til Hvalsalen og Tårnsalen. I Hvalsalen er den plassert i en utvidet teknisk sjakt, og gir videre tilgang til alle salene i andre etasje.

Tårnsalen har ikke tidligere vært tilgjengelig for besøkende. Opprinnelig ble salen etablert som malersal, men på grunn av fuktproblemer ble den etter kort tid tømt og senere kun brukt som lager. Det var et ønske å tilgjengeliggjøre salen i forbindelse med rehabiliteringen. Den samme heisen er derfor ført helt opp i Tårnsalen. For at det nye elementet skal være minst mulig forstyrrende i det karakteristiske interiøret, er heissjakten panelt inn og fargesatt likt øvrige flater.