Fra energiklasse G til B

Da lokalene til NVE i Middelthunsgate 29 ble oppgradert, var energieffektivisering en viktig del av prosjektet. NVE har ansvar for å forvalte vann- og energiressursene i Norge, og sørge for effektiv utnyttelse av energi. Dette skulle det fredete kontorbygget fra 1964 gjenspeile.

Middelthunsgate 29 ble oppført i 1964 som hovedkontor til Norges vassdrag og elektrisitetsvesen, NVE. Bygningen er tegnet av Fritjof Lykke Enger og Knut Enger, og er et godt eksempel på et påkostet kontorbygg fra etterkrigstiden. Bygget har stor arkitektonisk verdi, og er en viktig representant for norsk etterkrigsmodernisme.

Bygningskroppen har en slank, buet form. Den er oppført i naturbetong, og kunstneren Odd Tandberg stod for de kunstneriske utsmykningene som referer til NVE sin virksomhet. Den opprinnelige planløsningen for bygningen og disponeringen av rom for de ansatte gjenspeiler 1960-tallets idealer for et godt arbeidsliv og tekniske løsninger.

I 2011 ble det utført et stort rehabiliteringsarbeid for at bygningen fortsatt skulle bli brukt som en moderne arbeidsplass.

Fasaden og deler av interiøret til betongbygget er fredet. Det var derfor ikke et alternativ å gjennomføre utvendige fasadetiltak eller skifte vinduer. Bygningen hadde energiklasse G da rehabiliteringen startet, og målet var å gjøre den så energieffektiv som mulig uten at det førte til synlige inngrep.

Opprinnelig ble bygningen varmet opp med panelovner. Dette er en energikrevende form for oppvarming, fordi panelovner er lite effektive når de omdanner energi til varme. Et viktig tiltak for å gjøre bygningen mer energieffektiv var derfor å erstatte panelovnene med radiatorer som bruker fjernvarme som energikilde. Radiatorene er utformet slik at de likner på de gamle panelovnene.

NVE-bygget har flotte, originale vinduer i teak som et viktig element for både fasaden og interiøret. For å bevare vinduene og heve energistandarden, ble glassene skiftet ut med to-lags glass fylt med kryptongass. Dette er en form for isolerruter, hvor to glass er limt sammen, men adskilt med avstandslister. Avstandslistene gjør at det dannes et lufttett hulrom mellom glassene som er hermetisk forseglet. Dette hulrommet er fylt med gassen krypton som forbedrer de isolerende egenskapene til ruten. I tillegg fikk vinduskarmene tettelister. Resultatet er en u-verdi på 0,9 for vinduene, samtidig som at rammene i teak er bevart.

For å tette og etterisolere ytterveggene fra innsiden, ble alle teakpanelene under og mellom vinduene demontert. Veggene ble tettet og isolert, før teakpanelene ble montert tilbake. I tillegg ble takflater etterisolert, og overlyskupler ble skiftet ut. Himlingene i garasjekjelleren har også blitt etterisolert, og løs leca på takene har blitt erstattet med 30 cm isolasjon.

I sjuende og øverste etasje er det en inntrukken etasje med et fredet møterom i sydfløyen. Nordfløyen var opprinnelig teknisk rom, men har blitt gjort om til nye, åpne arbeidsplasser. På østfløyen er det bygget på et nytt teknisk rom. Her er det nye klimavegger, vinduer og dører. Det balanserte ventilasjonssystemet gir også optimal varmegjenvinning.

Summen av flere tiltak har gjort at NVE-bygget gikk fra energimerking G til B, med en energibruk på under 126 kWh per kvadratmeter årlig.

I NVE-bygget ble det gjennomført flere mindre tiltak som til sammen hevet energistandarden. Tidlig kartlegging av materialer og en helhetlig plan for gjenbruk var avgjørende for at tiltakene kunne gjennomføres på en skånsom måte.

Forfatter: Riksantikvaren