Energieffektivisering

Bedret inneklima i den historiske Melkefabrikken på Kapp

Bilde av bygningen sett fra siden
Melkefabrikken på Kapp Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Om prosjektet

For at administrasjonsbygget i Melkefabrikken skal kunne brukes til kontorer, må inneklima forbedres. En kartlegging gjennom prosjektet Bevar bygg – bevar klima viser at rimelige og effektive tette- og etterisoleringstiltak samt nytt ventilasjonsanlegg som ikke påvirker fasaden vil bli en god løsning.

ADRESSE
Kapp

PROSJEKTET
Bevar Bygg, Bevar Klima, Innlandet fylkeskommune

KONTAKT
Innlandet Fylkeskommune

Mer om prosjektet

Bilde viser et utsnitt av fasaden til fabrikken

Bevar bygg – bevar klima

Gjennom prosjektet Bevar bygg – bevar klima jobber Innlandet fylkeskommune for en klimanøytral lokalsamfunnsutvikling. Bygninger og bygningsmiljøer skal få varig liv, økt bruksverdi og lavere energiforbruk gjennom ulike tiltak, og dermed redusere behovet for nybygging.

Som en del av prosjektet beregnet prosjektet energibruk og klimagassutslipp for 24 ulike bygninger, og hvilke klimagevinster vi får ved fortsatt bruk og oppgradering av byggene. Funnene framgår i rapporten Klimagassutslipp fra oppgradering av eldre bygg, utarbeidet av Asplan Viak. For flertallet av bygningene konkluderer rapporten med at oppgradering gir lavere klimagassutslipp enn det å rive og bygge et standard nybygg som oppfyller dagens forskriftsnivå. Videre viser prosjektet at energigevinsten per investerte krone er betydelig større ved oppgradering enn ved riving og nybygg. En skånsom oppgradering kan gi betydelig innsparing av energi, uten å gå på akkord med bevaringshensyn og arkitektoniske kvaliteter.

Historikk

Fabrikken på Kapp ble etablert i 1891. Den ble kalt “Kokeriet”, og produserte kondensert melk, såkalt vikingmelk. De eldste bygningene er fra perioden 1889 – 1891. Fabrikken ble gradvis bygget ut over tre byggetrinn, hvor siste byggetrinn ble gjennomført i 1912 med verksted og administrasjonsbygg. Det var fabrikkvirksomhet i anlegget fram til 1957. I dag brukes bygningen til diverse kulturelle formål og næringsvirksomhet.

Administrasjonsbygningen er oppført i to etasjer, samt kjeller og kaldt loft. Ytterveggene er av tegl, og står på et fundament av støpt betong. Taket er tekket med teglstein og vinduene i bygningen er opprinnelige krysspostvinduer. Bygningens fasader er lite endret fra byggeår, men er preget av slitasje.

Bilde av hovedentreen til bygningen
Siden fasadene har mange og store vinduer vil et effektivt energitiltak være å etablere innvendige varevinduer. Tiltaket har stor effekt, men liten påvirkning på fasaden og det historiske fabrikkmiljøet. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Utfordringer og løsning

Variabelt inneklima er en vanlig utfordring i gamle bygninger. Innetemperatur varierer i takt med endringer i utetemperatur, og i kombinasjon med trekk er det vanskelig å legge til rette for en behagelig arbeidsplass. Kartleggingen gjennom prosjektet Bevar bygg – bevar klima peker på tre effektive tiltak som med fordel kan utføres på Melkefabrikken for å bedre inneklima:

Etterisolering i etasjeskiller

Prosjektet anbefalte å fjerne eksisterende isolasjon i etasjeskillere, som trolig bestod av flis eller stubbloftsleire. Materialet utgjør en særlig fare for spredning av brann. Derfor er det anbefalt at flis eller stubbloftsleire blir fjernet og erstattet av cellulloseisolasjon, som er et naturprodukt tilsatt brannhemmende stoffer. Det er også motstandsdyktig mot mugg og insekter.

Rehabilitering og energieffektivisering av vinduer

Administrasjonsbygningen har mange vinduer. Siden de opprinnelige vinduene utgjør en stor andel av fasaden, vil en bedret isolasjonsevne ha stor betydning for inneklima. Prosjektet foreslo at eksisterende vinduer ble oppgradert med energiglass. Godt vedlikeholdte opprinnelige karmer og rammer har et lavere varmetap enn mange tror. For oppgraderte vinder kan U-verdien bli rundt 2,1 W/m2K med innvendige varerammer, sammenlignet med et nytt vindu som ofte har en u-verdi på omkring 0,8 – 1,2/m2K.

Ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning

Bygget hadde et eldre ventilasjonsanlegg med en lite effektiv varmegjenvinner. En varmegjenvinner overfører varme fra den brukte luften som trekkes ut av lokalene, og til den friske luften som er på vei inn. Prosjektet anbefaler etablering av en moderne og mer effektiv varmegjenvinner. Dermed er det ikke nødvendig å tilføre like mye varme for å heve temperaturen på kald uteluft.

Med tiltak for å redusere varmetap gjennom vinduer og etasjeskillere, vil også luftlekkasjer bli redusert og varmegjenvinningen i ventilasjonsanlegget vil fungere mer effektivt.

Læringspunkter

Det er viktig å se på bygningens arkitektur og materialsammensetning for å vurdere energieffektiviserende tiltak. En nøye kartlegging av behov og muligheter bidrar til at egnede og effektive tiltak gjennomføres. Ofte vil små og mellomstore tiltak ha stor effekt, samtidig som de er skånsomme for bygningens kulturhistoriske verdier.

 

Forfatter: Bjørge Sandberg-Kristoffersen, Asplan Viak

Lignende eksempler