1938 + 2023 = sant

Eierne satte stor pris på det gamle funkis-huset, og da de skulle bygge ut, var eierne og arkitektene enige i at det gamle huset skulle få stå så uberørt som mulig. Målet var å legge til gode, funksjonelle rom uten at det gamle huset ble endret. Resultatet er god arkitektur fra 2020-tallet, som ikke er redd for å være ærlig om sine historiske referanser.

Huset i Bergslia ble bygget i 1938 og er et ekte funksjonalistisk skjørt-og-bluse-hus. Funksjonalismen, eller funkisen, var på mange måter mer enn en arkitektonisk stil. Den hadde et klart sosialt aspekt, og målet var å skape gode, rimelige og nettopp funksjonelle boliger for flest mulig. I tillegg var den en reaksjon på andre stilers lån og bruk av elementer fra tidligere perioder. Det ble lagt vekt på konstruksjon og materialer. Husene ble ofte tegnet «innenfra og ut», slik at bygningens eksteriør ble formet av funksjonene på innsiden.

Huset i Bergslia 35 hadde mange opprinnelige detaljer intakt da dagens eiere tok over. Vinduene hadde blitt skiftet en gang på 1980-tallet, og kjøkkeninngangen hadde blitt murt igjen. Trappen sto igjen, så det var tydelig at det hadde vært en dør der. I tillegg hadde en vegg som skilte kjøkkenet fra spisestuen blitt fjernet. Huset var også malt utvendig, ensfarget hvitt.

Huset i Bergslia 35 var omtrent uendret fra byggeår. De nye eierne ble raskt glade i huset og kvalitetene i rommene, men huset var litt for lite i forhold til deres behov. Det var allerede godkjent tegninger for en utvidelse, men eierne ønsket en annen løsning. I stedet for å utvide hele bygningskroppen og forandre på det de opplevde som viktige kvaliteter, ønsket de en utvidelse som lot det gamle huset stå mest mulig urørt.

Huset ligger på en liten høyde på en nokså kupert tomt. Fra veien og opp til huset gikk det en trapp og gangvei i naturstein. Mot sørvest, på det eneste flate området på tomta, var det en uteplass med gode solforhold. På nordøst-siden av huset er det mye skygge, og såpass mørkt at det vokste mose og ikke plen. På østsiden av tomta ligger en fredet gravhaug og mot vest ligger veien. Det var en relativt komplisert tomt å skulle bygge på, og særlig fordi det var viktig for eierne å beholde uteplassen mot sørvest.

Arkitektene som fikk oppdraget, har jobbet mye med rehabilitering og utvidelse av eldre bolighus. De gjorde en analyse av både nabolaget og selve huset før de satte i gang arbeidet. Resultatene fra analysen ble brukt til å vurdere tålegrensene til tomta og hvilke elementer i bygningen det var viktig å ta vare på eller videreføre  i en rehabilitering eller ombygging. Analysen viste at Bergslia er et variert nabolag med bygninger fra flere perioder, og hvor flere av bygningene har gått gjennom en del bygningsmessige endringer over tid. I slike nabolag kan det være rom for andre typer endringer enn i veldig ensartede strøk.

Arkitektene og eierne diskuterte innledningsvis mulige plasseringer for et tilbygg. En tanke var å legge et nybygg på langs av veien, foran det gamle huset. Dette slo de imidlertid fra seg. Både eierne og arkitektene mente at sammenhengen mellom veien og huset viktig. Derfor landet arkitektene til slutt på et forslag med et tilbygg på skyggesiden mot nordøst og et frittstående anneks mot sørvest. På denne måten fikk de på plass de rommene som eierne hadde behov for, og ved å fordele arealet på to bygg, fikk de utnyttet tomten på en god måte. For å få plass til  måtte eierne rive sin del av en fellesgarasje. Garasjen var i svært dårlig stand, men rakk å gi et viktig bidrag til prosjektet før den forsvant: Det var nemlig her de fant igjen den opprinnelige grønnfargen på huset.

Med plasseringen av de to volumene fikk de utnyttet to deler av tomten som ellers ikke var i bruk, og de fikk beholde uteplassen. Ved å plassere to avlange bygg mot ytterkanten av tomta, fremstår de lette og lite dominerende i forhold til det gamle huset. Man får følelsen av at de nye byggene «omfavner» huset, og fra kjøkkenvinduet i tilbygget kan man se det gamle huset og inn i annekset . Dette skaper en lun tun-følelse.

Arkitektene har hatt en helt klar ambisjon i prosjektet. De leker seg med formspråket til funksjonalismen og trekker det inn i vår tid. Bruken av buer er kjent fra funksjonalismen, særlig i karnapper, balkonger eller avslutning på bygningsvolumer.

Huset fra 1938 er et skjørt-og-bluse-hus, med pusset mur i de to første etasjene (skjørtet) og liggende vestlandspanel i tredje etasje (blusen). Tilbygget og annekset har tyngre konstruksjoner i de nederste etasjene, og helt lette vindusbånd på toppen. Oppdelingen av fasaden, med tyngde nederst og et lettere uttrykk i den øverste etasjen, er sånn sett også videreført. Bruken av vindusbånd er også en helt tydelig referanse til funksjonalismen.

De buede fasadene er kledd i høvlet panel med stående lekter over skjøtene. Arkitektene ønsket så dype lekter som mulig fordi det gir en effektfull lys-/skyggevirkning på fasaden. På huset fra 1938 skaper vestlandspanelet også en skyggeeffekt, og begge kledningene har tydelige linjer: Vertikale på tilbygget og annekset, og horisontale på originalhuset. Alle tre volumene er malt i den opprinnelige grønnfargen.

For å få plassert de to bygningskroppene på den kuperte tomten, var det behov for ganske store terrenginngrep. Det måtte graves ut store mengder leire, og der hvor rommene i de nye byggene blir liggende under terreng, måtte det støpes med betong. Utover det helt nødvendige, har det ikke blitt brukt betong i konstruksjonene. Etter at masser var fjernet og konstruksjonene var på plass, ble terrenget tilbakeført. Det var et viktig poeng å ikke planere eller fylle ut tomta. I stedet skulle det se ut som om de nye bygningskroppene lett og ledig har blitt plassert der, uten noen større inngrep. Den opprinnelige muren langs veien er murt opp igjen, og det samme gjelder for trappen og gangveien i naturstein opp mot huset.

Prosjektet vant Oslo arkitektforenings arkitekturpris 2023, og juryen fremhevet prosjektet som et «utmerket eksempel» på utvikling av en eiendom innenfor Oslo kommunes småhusplan.

Ved å spille på og jobbe videre med formspråket fra funksjonalismen, kobles det nye og det gamle sammen på en dynamisk og interessant måte. Dette er et godt eksempel på en tilnærming til tilbygg og fortetting i tettbebygde strøk som både ivaretar den gamle bygningen og nabolaget rundt.