Salene i Akershus slott trer frem i nytt lys

Belysning skal fylle en funksjon, samtidig skal det bidra til å løfte og fremheve kvalitetene i arkitekturen. Lys er et veldig effektivt virkemiddel, som kan bidra til både opplevelse, bedre bevaringsforhold og tilgjengelighet, når det er løst på riktig måte. Fem saler i Akershus slott har nå fått ny lyssetting.

Akershus festning er et av Norges viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Den eldste delen, selve Akershus slott, omfatter det opprinnelige borganlegget fra middelalderen. På 1500-tallet ble borgen bygget om til renessanseslott og kongebolig. På 1900-tallet gjennomgikk bygningen flere restaureringsarbeider både innvendig og utvendig, og bygningen ble representasjonslokaler for regjeringen.

Arbeidene ble startet av arkitekt Holger Sinding-Larsen i 1905, før Arnstein Arneberg tok over i 1932. De fem salene Romerikssalen, Nordre og Søndre skrivestue, Christian IVs sal og Olav Vs hall ligger alle i Akershus slott, men har blitt istandsatt på ulike tidspunkt. Under Holger Sinding-Larsen sin restaurering fikk Romeriksfløyen og de to skrivestuene nye trebjelkelag, og himlingene i disse salene er derfor fra tidlig 1900-tall.

Christian IVs sal som vi kjenner den i dag, fikk sin utforming under en restaurering i 1728-44. Himlingen består av bord i ulike bredder som er delt inn i kvadratiske felt med enkelt listverk mellom kvadratene, og den skal ha blitt dekortert med hvit og svart marmorering. Deler av himlingen er sannsynligvis skiftet ut over tid, og marmoreringen ble trolig gjenskapt på 1960-tallet.

Olav Vs hall ligger i nordfløyen av slottet, som ble restaurert i perioden 1915-1917 under ledelse av Sinding-Larsen. Interiørene ble ferdigstilt av Arnstein Arneberg, og Emanuel Vigeland ble engasjert til å utarbeide glassmalerier i hallen. Dessverre ble store deler av glassmaleriene ødelagt under Filipstadulykken i 1943. I 2009 ble Vigelands arbeidstegninger funnet, og det ble mulig å rekonstruere det ødelagt rosevinduet. Dette sto ferdig og ble avduket våren 2023.

Akershus slott brukes i dag til regjeringsmiddager, mottakelser, omvisninger og andre typer arrangementer og tilstelninger. Belysningen i de fem salene besto av lysekroner, lampetter, stålamper og bildebelysning som ikke var særlig godt tilpasset bruken av slottet i dag. Akershus Slotts Venner ønsket å gi ny belysning i gave.

Målet med den nye belysningen var at den skulle fremheve gjenstander, kunst og selve rommene på en bedre måte, og samtidig ivareta verdifulle gjenstander som har et spesielt konserveringsbehov. Første del av prosjektet ble gjennomført i 2021 i Romerikssalen, Skrivestuene og Christian IVs sal, mens Olav Vs sal ble lyssatt i 2023.

De fem salene har ulike forutsetninger som lysdesigneren måtte ta hensyn til. Lyssettingsoppgaven var utfordrende fordi man skulle forene to skoler innen belysning: På den ene side var det viktig å skape en god belysning av rommene med deres arkitektoniske kvaliteter. I tillegg skulle lyssettingen bidra til å løfte frem de verdifulle kunstgjenstandene og møblene i rommene. Oppgaven krevde både en forståelse av hva som er en god museumsbelysning, men også av hvordan man best belyser arkitektur.

I tillegg til dette var det et viktig prinsipp for alle rommene at ny teknikk måtte monteres skånsomt. Det ble forutsatt at tiltaket skulle gjennomføres med så få bygningsmessige inngrep som mulig, og at kanaler og ledninger måtte legges skjult. Riksantikvaren var også opptatt av at ny belysning skulle være mest mulig diskré, både med tanke på opplevelsen av armaturene i rommet og med tanke på kabling og styringsbokser.

For Romerikssalen, Skrivestuene og Christian IVs sal ble nye kabler med utstyr montert til eksisterende kabelbroer på loftet over salene. Det var kun behov for noen få hull i gulv- og himlingsbordene for å trekke kablene opp på loftet. Armaturene i disse rommene ble også lakkert i samme farge som himlingene. I Olav Vs hall er det flere synlige dragere som kunne brukes for å skjule installasjonene. I tillegg ble skinnene med armaturer plassert langs dragerne eller på avsatser langs veggene, slik at de ble minst mulig synlige.

Den mest utfordrende salen var Christian IVs sal. Det er et langstrakt rom, uten synlige takbjelker. Taket er delt inn i kvadratiske kassetter. Her skulle det monteres til sammen 24 skinner i himlingen, med opptil fire armaturer på hver skinne. I utgangspunktet hadde lysdesigneren prosjektert at skinnene skulle ligge langs listene, på tvers av rommet. Riksantikvarens vurdering var at skinner på tvers av rommet ville virke forstyrrende for opplevelsen av rommet. I samarbeid kom man frem til at det ville være en bedre løsning for opplevelsen av rommet å montere skinnene i salens lengderetning.

Den tekniske løsningen gjør det mulig å forhåndsprogrammere ulike lyssettinger tilpasset hvert objekt og til ulik bruk av rommet. Noen gjenstander er spesielt sårbare, og lyset som er rettet mot disse blir styrt av bevegelsesdetektorer slik at belysningen dimmes når det ikke er behov for lys. Lysekronene, lampettene og stålampene ble bevart, men bygget om slik at de fikk en ny funksjon som stemningsskapende elementer. I tillegg bidrar lyset til bedret tilgjengelighet. For eksempel er belysningen av gulv og gangbane i Skrivestuene rettet mot dørsmyg med terskler, slik at disse blir tydelige og synlige for besøkende.

I Olav Vs hall ble også rosevinduet av Emanuel Vigeland lyssatt. Fra innsiden ser det ut som om lyset faller inn gjennom vinduet, slik at man som besøkende virkelig får oppleve kunsten til Vigeland. Fra utsiden ser man rosevinduet belyst fra innsiden, slik at det gløder mot den mørke muren, særlig på kveldstid.

Begge prosjektene har blitt nominert til Norsk Lyspris i kategorien Beste Innendørs prosjekt, først i 2022 og så i 2023.

Det kan være utfordrende å skjule lyspunkter, og særlig når lyskildene skal fordeles over en stor flate og det er svært mange individuelle lyspunkt. Eksempelet på Akershus slott viser hvor viktig det er å arbeide med plasseringen av lyskilden.

Prosjektets suksess ligger i evnen til å kombinere ulike behov. Her har ingen særinteresser innen lyssetting fått høyere rang enn andre, og det er nedlagt like mye omtanke i lyssettingen av rom og enkeltelementer.