Nytt ventilasjonsanlegg i fredet ambassadebygning

Den nye eieren i den tidligere amerikanske ambassaden ønsket å oppgradere bygningen og legge til rette for ny bruk. Etablering av et nytt ventilasjonsanlegg var nødvendig for å få til en god bruk av bygget, og det ble utarbeidet et ventilasjonsprinsipp som tok utgangspunkt i det opprinnelige ventilasjonsanlegget.

Den tidligere amerikanske ambassaden er tegnet av den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen.  Den var et viktig arkitektonisk eksempel blant de amerikanske ambassadene som USA bygget etter andre verdenskrig. Ambassaden ble offisielt åpnet 15. juni 1959 og var viktig for relasjonen mellom USA og Norge i etterkrigstiden. Selv om bygningen skulle huse den amerikanske ambassaden, ble den også bygget med publikumsområder som la til rette for kulturell utveksling. Ambassaden ble en institusjon for spredning av amerikansk kultur og næringsliv i perioden.

Grunnplanet til bygningen er trekantformet og fyller et helt kvartal. Bygningen er fire etasjer høy og har 577 høye, rektangulære vinduer med kraftige omramminger. Vinduene er trukket noe inn i fasade, og dette skaper en relieffvirkning. Fasaden består av slipt og pusset betong som er tilsatt knust, mørk labradorstein og er utført med svært høy konstruksjons- og håndverksmessig presisjon. Bygningen er et tydelig uttrykk for etterkrigsmodernismens formspråk og materialbruk. Også innvendig har bygningen høye arkitektoniske kvaliteter, og to hovedelementer er det spektakulære atriet og biblioteket i andre etasje.

Den tidligere så åpne ambassaden ble fra 1990-tallet gradvis mer lukket med sluser, gjerder og sperringer, som følge av endringer i den globale sikkerhetssituasjonen. Dermed har bygningen vært utilgjengelig de siste tiårene. Bygningen ble likevel godt ivaretatt og de opprinnelige kvalitetene og elegansen er bevart. Disse kvalitetene er nå hentet frem igjen.

Den amerikanske ambassaden holdt til i bygningen frem til 2018, da de flyttet til nye lokaler og solgte bygget. Dagens eier tok over i 2019, og har gjennomført en stor rehabilitering av bygningen. I dag er det lagt til rette for utleie av kontor- og arrangementslokaler, i tillegg til at bygningen er åpen for publikum gjennom flere spise- og drikkesteder.

Den amerikanske ambassaden i Oslo ble i flere omganger endret for å møte praktiske behov. Mange av løsningene bar preg av å løse behov som hadde oppstått, uten at de var tilpasset bygningens arkitektur eller at man ivaretok byggets fantastiske interiør på noen god måte. Dette gjaldt også for de tekniske anleggene i bygget. I korridorer og i øvrige arealer hvor det var behov for nye tekniske installasjoner ble det skåret store hull i eksisterende himlinger eller installasjoner ble montert under himlingene. Det ble deretter etablert nye systemhimlinger som skjulte den nye teknikken. I enkelte arealer var det også etablert store kjøleanlegg og luftkanalene til disse anleggene ble montert under eksisterende himlinger. Flere steder var opprinnelige teakdetaljer i interiørene kuttet for fremføring av kanalene og øvrige installasjoner.

Da den nye eieren skulle sette i stand bygningen, ønsket de en mer integrert ventilasjonsløsning som i større grad ivaretok det arkitektoniske uttrykket i bygningen. I det nye ventilasjonsprinsippet var utgangspunktet at opprinnelige ventilasjonssjakter skulle gjenbrukes. Eksisterende trappeløp, sjakter og atrium skulle fungere som avtrekk.

I tillegg innebar dette nye ventilasjonsprinsippet en hel del tillegg og endringer. I korridorene og fellesarealene ble de nyere systemhimlingene og overliggende ødelagte himlinger fjernet, slik at man fikk mulighet for fremføring av nye tekniske installasjoner.

I kontorarealene hadde de eksisterende kanalene for liten dimensjon til å ivareta behovet for tilstrekkelig luftmengde. Her ble løsningen å fjerne de opprinnelige rabbitzhimlingene og etablere nye, tekniske himlinger med utseende tilnærmet den originale rabbitzhimlingen. Den nye ventilasjonsløsningen innebar diffus innblåsing av luft via himlingen og ikke opp gjennom konvektorkasser, som tidligere. Himlingene er laget i et diffusjonsåpent materiale, som lar luften trekke sakte gjennom. Dette gjør at det ikke er behov for ventilasjonsrister i himlingene. Ofte er det mulig å få bedre luftkvalitet i gamle bygg ved å tenke nytt rundt ventilasjon.

Flere av kontorlokalene er interiørfredet, og fjerningen av rabbitzhimlingene innebar et inngrep i de fredete interiørene. Det ble gitt dispensasjon fra fredningen for tiltaket. Selv om løsningen innebar fjerning av eksisterende rabbitzhimlinger, ble de opprinnelige himlingshøydene og opplevelsen av rommene reetablert.

De nye, tekniske himlingene integrerer løsninger for tilluft, akustisk demping og tekniske installasjoner og føringer.

• Dispensasjon for etablering av nytt ventilasjonsanlegg i fredet interiør
• Gjenbruk av opprinnelige ventilasjonssjakter
• Atrium i midten av bygget har funksjon som avtrekk
• Diffusjonsåpen systemhimling med akustisk demping
• Ventilasjonsaggregat for avtrekksventilasjon er etablert i nytt teknisk rom i plan 5
• Ventilasjonsinntak via to atrier i kjelleren og føringer i kulverter under kjellergulvet