Oppgradering av ventilasjon i historisk anlegg

Fordi NTNU har jobbet helhetlig med teknisk infrastruktur i de senere årene, har mange tidligere ad hoc-løsninger blitt fjernet. Hovedbygningens første ventilasjonsanlegg er bevart og fremdeles i drift, og NTNU har tatt hensyn til sårbare interiører.

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets fasade sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

VE01, Hovedbygningens første ventilasjonsanlegg, ble presentert som det mest moderne ventilasjonsanlegget i sin tid: Altså et anlegg verdig en Teknisk Høgskole. Anlegget ble prosjektert av VVS firmaet Haakon Haug, og laget som en integrert og strukturerende del av bygningen. Det er bl.a. egne piper for luftinntak og avtrekk til hvert rom, og fem avtrekksvifter plassert på loftet suger ut «den bedærvede luft», som det ble redegjort for i den opprinnelige presentasjonen av det unike anlegget.

Tidligere oppgraderinger av ventilasjon i Hovedbygningen har ført til mange små aggregat med en rekke inntak- og avkastventiler i vinduene. Til grunn for arbeidet med oppgradert ventilasjon, ligger et teknisk infrastruktur-prosjekt som skal danne grunnlag for videre utarbeiding av tekniske løsninger i Hovedbygningen.

Formålet med oppgraderingen er å bedre luftkvaliteten til brukerne av bygget. Prosjektet skal også bedre sikkerheten med tanke på fare for spredning av røyk gjennom de utallige pipene som den opprinnelige ventileringen er bygd opp av. De nye aggregatene har i tillegg styring etter dagens krav til ENØK.

De første ideene om ett stort aggregat på loftet over rådsalen ble forkastet ved oppstart av skisseprosjektet, da dette ville føre til omfattende kanalføring. I stedet valgte NTNU en løsning med flere mindre aggregat spredt i bygget med mindre dekningsareal. Dette ga mindre kanaler gjennom rommene og forenklet branntekniske krav. Aggregatene er plassert i tårnrom og egne aggregatrom i østfløy og vestfløy. Hovedføringer for tilluft og avtrekk ble lagt til tårnrommene.

De nye aggregatene skal forsyne store deler av Hovedbygningen. VE01 skal bevares, og anlegget har tilstrekkelig kapasitet til å fortsette å betjene de fredede interiørene så som hovedbiblioteket, rådsalen, tidskriftssalen, aulaen og korridorer. Ved å beholde VE01 unngår NTNU å gjøre inngrep i fredet interiør.

De rommene som VE01 betjener, har bygningsmessige tillufts- og avtrekkskanaler. Øvrige arealer i bygningen får synlig kanalføring med glatte kanaler. Ventiler i rom som ikke lenger skal betjenes av det gamle anlegget blir branntettet innenfor ventilen, og ventilen blir bevart. De forseggjorte støpejernsventilene vil fortsatt fortelle byggets historie, selv om de er ute av bruk. Det har vært vanskeligere å bevare de mekaniske delene av luftfordelingsanlegget, slik som spjeldstyring hvor funksjonen er endret.

Luftavkast går gjennom eksisterende piper, og det har blitt etablert tre nye takhatter for tilluft. I prosessen ble det sett på utforminger som var tilpasset de eksisterende pipene. NTNU valgte isteden en diskret og stram form som representerer nåtidens uttrykk.

Ventilasjon i Hovedbygningen er et viktig prosjekt som har pågått over flere år, og vil fortsette også fremover. Det er av stor kulturhistorisk betydning at VE01 fremdeles er i bruk, både med tanke på den tekniske historien anlegget representerer, og at viktige interiører blir spart for omfattende inngrep og endringer.

En gjennomgang og demontering av senere tiders aggregater har ført til en opprydning i Hovedbygningen, både i interiør og fasader. Blant annet har flere vindusventiler blitt fjernet og vinduene blitt tilbakeført.