Klimatilpasning

Sjøhuset skal tåle nytt klima

Davehuset i uvær Foto: Tanja Røskar, Multiconsult

Om prosjektet

Sjøhusene på Vibrandsøy står utsatt til på grunn av springflo, samt sterke vinder og stormflo. Dette kan gi nedbrytning av bygningene. Klimatilpasningstiltakene som er gjennomført er omfattende, samtidig som bygningens eksteriør og utforming er ivaretatt.

ADRESSE
Vibrandsøy, Haugesund, Rogaland

VERNESTATUS
SEFRAK / Regulert hensynssone bevaring

PROSJEKTET
Haugesund kommune i samarbeid med Leif Hovda handverkarforetning, byggmester Jarl Styve og Brødrene Ørjansen

KONTAKT
Byantikvaren, Haugesund kommune

Davehuset unner springflo Foto: Tanja Røskar, Multiconsult

Historikk

Vibrandsøy er en bilfri øygruppe i Haugesunds ytre havnebasseng. Her er det gamle sjøhus med rik kulturarv fra sildeksport, skipsfart, mekanisk industri og hvalfangstekspedisjoner i tillegg til beitelandskap, turstier og et rikt fugleliv. Haugesund kommune arbeider med istandsetting av den bevaringsverdige bygningsmassen på øya. Et av sjøhusene heter Davehuset. Det er et eksempel på bygninger forbundet med sildefisket. Dette var en viktig næring for Haugesund. Davehuset er fra omkring 1840. Bygningen har hatt ulike funksjoner, opprinnelig var det et sildesalteri og senere blitt brukt som notbøteri og landhandleri.

Utfordringer og løsning

Sjøhusene er sesongutsatt for sterk vind og stormflo, men vanlig springflo er også med på nedbrytingen av tømmer og utgraving av fundamenter. Davehuset har fundamenter både på land og i vann. Gråsteinsmuren sto i fare for å kollapse mot sjøsiden som følge av at sjø og bølger hadde gravd ut masser rundt muren. Videre hadde vær og vind ført til store skader på nedre del av bindingsverkskonstruksjonen. For å stabilisere bygningen og sikre den fra nedbryting nedenfra og opp ble det gjort en rekke tiltak:

– Ny barriere under vann
– Delvis ny grunnmur
– Utskifting av bunnsviller og spunsing av stokker
– Dobbelt sjikt med kledning
– Avstiving i øvre etasjer

Arbeidet som er gjort på Davehuset har stoppet utglidningen og ødeleggelsene på bygningene fra sjø og vind. Av nye elementer er det etablert en barriere under vann, delvis nytt fundament og montert vindsperre. Utover dette er restaureringen av det verdifulle sjøhuset gjort etter antikvariske prinsipper med tradisjonelle materialer og metoder. Tiltakene gjør bygningen mer motstandsdyktig mot ytre påvirkninger fra det tøffe kystklimaet i området i årene fremover.

Barriere under vann

Det ble støpt en betongbarriere mot sjøen i forkant av gråsteinsmuren. Barrieren ligger under vann, og er fundamentert med stag som er boret ned i berget. Betongbarrieren ble etablert før resten av arbeidet med sjøhuset kunne starte, for å sikre muren fra kollaps og bygningen fra mulig utglidning. Barrieren ligger i sin helhet under vann, og er ikke synlig. Sjøen vil fremdeles gå inn under bygningen, men barrieren forhindrer svekking av gråsteinsmuren. Foto: Tanja Røskar, Multiconsult

Ny grunnmur

Det var behov for ny fundamentering under ytterveggene som ikke ligger mot sjøen. For å unngå å heve bygget ble det gravd en grøft i bakken der nytt fundament ble støpt. På denne måten ble ikke veggene oppover i etasjene berørt. For å sikre konstruksjonen, ble bjelkelaget under gulvet i 2. etasje stemplet opp midlertidig under restaureringen. Nytt fundament ble støpt noe høyere enn opprinnelig. Dette ble gjort fordi bakkenivået er høyere nå enn hva det var da bygningen ble satt opp. På denne måten unngår man råte i bunnsvillene. Mot nord er det støpt en renne langs grunnmuren som skal lede regnvann ut mot sjøen, istedenfor inn mot bygningen slik det var tidligere. Foto: Tanja Røskar, Multiconsult

Nye bunnsviller og spunsing av stokker

For å skjule den nystøpte og hevede grunnmuren ble bunnstokkene under gulvet løftet tilsvarende som bunnsvillen. Hevingen vil også redusere hyppigheten av at vann renner inn på gulvet ved springflo. Bunnsvillene er tjæret, og de ligger på skifer for å lage et sjikt mellom betong og tømmer.

Alle stolpene i ytterveggene ble kuttet i nedkant for å gi plass til det nye fundamentet og bunnsviller. De opprinnelige stolpene ble tappet ned i de nye bunnsvillene. Stokkene er kun byttet der det var behov, bortsett fra bærende stokker som er skiftet ut i sin helhet. Foto: Tanja Røskar, Multiconsult

Dobbelt kledning

På ytterveggene er det lagt dobbel kledning med lekter og vindsperre imellom. Tanken er at den ytre kledningen skal kunne byttes ut ved behov. Den ytre kledningen er noe lenger slik at den er plassert delvis foran grunnmuren for å bidra til å skjule denne. Foto: Tanja Røskar, Multiconsult

Avstiving i øvre etasjer

Det var behov for å supplere noen rotknær. Rotknær bidrar til å stive av konstruksjonen, og er et alternativ til skråbånd. Fordelen med rotknær er at de tar mindre plass i rommet, mens et minus er at de har en mer krevende fremstillingsprosess enn etablering av skråbånd. Tømreren vurderte hvilke deler som hadde behov for tilføyelser av nye rotknær. Foto: Tanja Røskar, Multiconsult

Læringspunkter

Bevaring krever i noen tilfeller omfattende tiltak. Det er viktig at slike tiltak blir gjort på en måte som både viderefører tradisjonshåndverksfag og opplevelsesverdier.

 

Forfatter: Multiconsult

Lignende eksempler