Klimatilpasning

Utlufting av kledning hindrer økt fuktbelastning

Mandal Kirke Avdekket hjørne på Mandal kirke som viser hvor tett kledningen ligger på bindingsverket og teglsteinene. Dette har ført til sopp- og råteskader på konstruksjonen. Foto: Foto: Tanja Røskar/Multiconsult

Om prosjektet

Når klimaet endrer seg i mildere og fuktigere retning, er det viktig å utbedre og sikre klimaskallet, altså yttervegger og tak, på sårbare bygg. Lindesnes kirkelige fellesråd har etablert et prosjekt for klimaskallsikring av alle sine kirkebygg. Ved Mandal kirke ble kledningen endret for å oppnå bedre lufting. Opprinnelig lå kledningen rett på konstruksjonen, og dette hadde ført til tekniske utfordringer siden helt byggeåret.

ADRESSE
Lindesnes kommune, Agder

VERNESTATUS
Listeført

PROSJEKTET
Lindesnes kirkelige fellesråd

KONTAKT
Lindesnes kirkelige fellesråd

Historikk

Kirkene er i en særstilling som kulturminner. De forteller om 1000 års kulturhistorie, og er blant våre mest verdifulle bygninger når det gjelder arkitektur, kunsthistorie og håndverkstradisjoner. Lindesnes kirkelige fellesråd forvalter og har bevaringsansvaret for ni kirker, hvorav den eldste er en steinkirke fra middelalderen. Blant kirkene er det også en automatisk fredet kirke fra før 1650, flere korskirker fra 1700 og 1800-tallet, samt Mandal kirke, som er en av Norges største trekirker.

Mandal kirke er tegnet av arkitekt Jørgen Gerhard Løser og bygget i empirestil etter bybrannen i 1810, og offisielt åpnet i 1821. Kirken regnes som det første store monumentalbygget som ble reist etter unionsoppløsningen med Danmark. Den er konstruert i utmurt bindingsverk, og kledd med panel med store dimensjoner på tømmeret.

Mandal kirke er Norges største trekirke med 1800 sitteplasser. Foto: 1879-1890 Thomhav, C. Christensen, Riksantikvaren

Utfordringer og løsning

Kirkene i Lindesnes kommune er spredt rundt i kommunen og ligger plassert i både kystklima og innlandsklima. Felles for alle kirkene er at de er utsatt for biologisk nedbrytning, forårsaket av et mildere og fuktigere klima. I flere av kirkene skjer nedbrytningen fra klimaet også i kombinasjon med problemer skapt fra tidligere vedlikehold, som feil bruk av materialer eller dårlige tekniske løsninger. I forbindelse med klimaskallprosjektet laget Fellesrådet tilstandsvurderinger av alle kirkene som grunnlag for utbedringene.

Fra 1821 har Mandal kirke hatt en dårlig teknisk løsning for kledningen. Kledningen var nærmest ikke luftet, noe som i årtienes løp førte til svært omfattende hussopp- og råteskader i det innebygde tårnet bak vestfasaden.

På grunn av konstruksjonsutfordringer med tårnet ble restaureringen av Mandal kikre et større prosjekt som strakk seg over en lang periode.

I prosjektet unngikk man å gjenta historiske dårlige løsninger. For å bedre beskytte kirken mot slagregn og langvarig nedbør, ble den opprinnelige kledningen demontert og lagret. Panelet var i god stand, og det var kun behov for å skifte ut ca 500 meter, noe som utgjør 10% av kledningen. Kledningen ble montert på nytt på stående 25mm lekter for å oppnå lufting. Det gir bedre forhold for uttørking av både kledningen og bakveggen.

Som et klimatilpasningstiltak ble det etablert diffusjonsåpen vindsperre, slik at damp kan slippe ut uten at trekk kommer inn. Vindsperre er en lufttett papp som plasseres på yttervegg for å tette konstruksjonen. Tetting for luftlekkasjer gjennom utettheter er et enkelt tiltak som sparer energi og øker komforten i bygningen. Når luftlekkasjene er store og lufthastigheten høy oppleves dette som trekk. Reduseres trekken, øker komforten for de som oppholder seg inne i bygningen.

Læringspunkter

Å bruke og videreføre opprinnelige materialer og metoder på verneverdige bygg er et overordnet antikvarisk prinsipp.  Samtidig er det viktig å forvalte bygningsarven på en slik måte at den tåler de økte belastningene som et endret klima gir i fremtiden. Det gjør at uheldige tekniske løsninger ved den opprinnelige konstruksjonen må vurderes og eventuelt justeres.

 

Forfatter: Multiconsult

Lignende eksempler