Sikringstiltak

Sikring av historisk svingtrapp

Foto: Viti

Om prosjektet

Det gamle Svaneapoteket i Ålesund fikk i 2003 ny bruk som Jugendstilsenter. Den opprinnelige svingtrappen i eik og mahogni har gjennom årene fått store påkjenninger. Ved hjelp av en godt tilpasset stålbrakett langs frivangen er trappen nå sikret for videre bruk.

ADRESSE
Apotekergata 16, Ålesund

VERNESTATUS
Fredet

PROSJEKTET
Jugendstilsenteret, Robert Cairnduff, Dør og Vindusvern AS, ved Maria Stornes og Otto Stornes og Olav Ellingsæther i Prodex AS

KONTAKT
Dør og Vindusvern AS, Jugendstilsenteret

Opplev Jugendstilsenteret 

Apotekergården i Ålesund. Foto: Ukjent, Riksantikvaren

Trappen i to høyder pryder trapperommet på Jugendstilsenteret. Vangene og balustrene i furu er beiset i en rødlig nyanse, mens håndløperen og megleren er lakkert mahogny. Foto: Kristin Stoylen/Viti

Historikk

Svaneapoteket i Ålesund ble etablert i 1819. Den opprinnelige bygningen ble i 1891 erstattet med et nytt, storslått trehus i sveitserstil. Under den ødeleggende bybrannen i 1904 gikk bygningen tapt, og en ny murbygning ble reist under ledelse av arkitekt Hagbarth Schytte-Berg.

Jugendstilen som vokste frem i Ålesund, gjorde byen til et enestående miljø som viser arkitekturidealene som var gjeldende i tiden. Apoteket er et av de fremste eksemplene på jugendstil i Norge. Arkitekten hadde ansvaret for hele bygget, inkludert innredning, møbler og andre stilistiske detaljer. Denne helhetstanken var kjent som gesamtkunstwerk.

Etter at apotekdriften opphørte i bygget fikk Svaneapoteket ny bruk som museum og kompetansesenter i 2003, da Jugendstilsenteret åpnet etter omfattende restaurering.

Megleren er stolpen som markerer start og avslutning av gelenderet. Ornamentikken bygger videre på stavkirkenes organiske ornamentikk, med gjengivelser av dyreskikkelser og florale motiver.

Foto: Stian Wiik/Viti

Utfordringer og løsning

Hovedtrappen i Svaneapoteket ble utført etter spesialtegninger, med en håndløper i lakkert mahogni, profilerte trinn i eik og en megler med stiltypiske utskjæringer. Pigmentert og lakkert furu ble brukt i vanger, balustrer og i stusstrinn.

Det var et økende problem med setninger i trappevangen. Problemet ble forsøkt utbedret på en tradisjonell måte, med stålstag som skulle klemme trappevangen mot veggen og hindre videre utglidning, men dette var ikke tilstrekkelig.

Manglende dokumentasjon og beskrivelser av tidligere restaureringer og mindre reparasjoner gjorde det vanskelig å lese trappens historie og hvordan den hadde endret seg. Jugendstilsenteret kontaktet et restaurerings- og snekkerfirma for å utbedre trappen. Etter hvert ble en erfaren trappesnekker involvert i prosjektet, og et forslag til løsning ble utarbeidet for å rette opp og stabilisere trappen. Dette innebar å heve trappen tilbake til opprinnelig posisjon og låse den på plass ved hjelp av en stålbrakett (en støtte- eller festedel) som ble montert langs innsiden av frivangen.

Trappen måtte jekkes opp ved hjelp av flere søyler, tre for å løfte trappen og to for å presse frivangen mot veggen. Etter at trappen hadde blitt løftet om lag 10 mm, startet arbeidet med å få trinnene i bedre posisjon. En gummiklubbe ble brukt for å skånsomt banke ut trinnene, deretter ble de justert på plass.

Utfordringen lå i at trinnene var på vei ut av frivangen.

Inntrinn, opptrinn og vanger ble banket med gummiklubbe for å prøve å løsne og justere trinn og sammenføyninger. Det var viktig å holde øye med hele trappekonstruksjonen under jekkinga for å unngå skader. Dette ble utført med stor varsomhet.

Foto: Dør og Vindusvern

Etter at trappen ble løftet tilbake i opprinnelig plassering var det behov for å låse trappen i den nye posisjonen med en stålbrakett på innsiden av frivangen. Først ble det produsert en mal av kryssfiner på stedet. Deretter ble det laget en prøvevange i 1 mm stål. Etter testing og tilpasning ble den endelige vangen produsert i 3 mm stål og montert på innsiden av frivangen, fra 2. etasje opp til reposet i 3. etasje. For å feste trinnene til stålbraketten, ble det påsveiset to festeører for annethvert trinn.

Bærebjelken for reposet hadde nedsig. Stålbraketten på undersiden av reposet er boltet til bærebjelken og sveiset til en knekt mot veggen  for å stive av bærebjelken. Knekten er malt i samme farge som veggen den står mot. Stålbraketten på vangen har fått en grunnfarge og er retusjert med samme overflatebehandling som innsiden av frivangen. Tillegget fremstår lite synlig, og trappen oppleves nærmest som uendret.

En kontroll av trappen i 2023 konkluderte med at vangen har holdt sin løftede posisjon og ingen setninger ble registret.

Læringspunkter

  • Bruk av stål for å forsterke opprinnelig trekonstruksjon
  • Erfarne håndverkere med spesialtilpassede løsninger
  • Løsninger ble utarbeidet ved hjelp av 1:1-modeller for å sikre presise mål og tilpasninger før den endelige produksjonen av stålbraketten
  • Dokumentert prosess i en endelig rapport for videreformidling og læring
Det ble produsert prototyper av ulike braketter i full skala (1:1) i kryssfiner og stål for å komme frem til den endelige formen med riktige mål.
Resultat fra oppretting og sikring av trapp og repos

Lignende eksempler