Ventilasjonsrister ble nye, flotte inngangsdører

Munthes gate 29 ble transformert fra kontor til flere nye boenheter. Gammel teknisk infrastruktur ble fjernet, og dette åpnet for å tenke nytt om planløsning og bruk av tidligere åpninger i fasaden.

Kontorbygget i Munthes gate 29 i Oslo ble tegnet av arkitektene Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen i 1973 for Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd. Bygningen er en del av et større anlegg som strekker seg fra Munthes gate 29 til 33.

Munthes gate 29 er en lav og lang bygning. Bygningen har to etasjer i armert betong og fasadene er forblendet med rødt tegl. Taket er tekket med kobber.

Opprinnelig hadde bygningen kun to inngangsdører. For at den lange og smale bygningen skulle bli et arealeffektivt boligbygg, måtte hele den innvendige planløsningen endres.

Alle de nye boligene ble utstyrt med eget teknisk anlegg. Da var det ikke lenger bruk for det tidligere ventilasjonssystemet. Dette ga mulighet for å endre eksisterende åpninger i fasaden, der det tidligere hadde vært ventilasjonsrister. Dimensjonene på risten egnet seg godt som døråpning. Ved å gjenbruke åpningen og ved å utforme en forblendingsdør som etterlignet ventilasjonsristen, ble det mulig å etablere nye, private inngangspartier. Den nye døren viderefører ventilasjonsristenes utseende, og er laget i cortenstål. Bak ståldøren er det laget et lite vindfang med overlys før innerdøren av glass, som også fungerer som klimaskille. Overlyset, glassdøren og den transparente ståldøren gir rommet høy kvalitet.

Ved den opprinnelige hovedinngangen er en tidligere rullestolrampe gjort om til en avskjermet uteplass. Uteplassen fungerer som en barriere mellom leiligheten og gaten, og skjermer for innsyn. For å stenge av uteplassen mot gaten ble det installert en ny port i øvre del av trappen. Denne har fått en form som etterligner cortenståldøren ved siden av.

Inngangsdøren mot Fuglehauggata betjener de øvrige leilighetene i bygningen med heis og trappeoppgang. Her ble det mulig å få til en arealeffektiv løsning gjennom å bytte plass på ventilasjonsristen i fasaden og den eksisterende døren. Endringen er nesten ikke merkbar, men er av stor betydning for funksjonaliteten i bygget.

Ved å undersøke og bruke mulighetene i de eksisterende elementene i fasaden, klarte arkitekten å etablere tre funksjonelle innganger uten at det har ført til synlige endringer.