Teakdører ble gjenbrukt i nye heiser

Heissjakten i NVE-huset gikk ikke helt opp til øverste etasje, og de eksisterende heisene var for smale til å møte dagens krav til universell utforming. Bygget hadde behov for nye heiser, og gjenbruk av restmaterialer fra rehabiliteringen ble løsningen for interiør og dører i de nye heiskabinene.

Middelthunsgate 29 ble oppført i 1964 som hovedkontor til Norges vassdrag og elektrisitetsvesen, NVE. Bygningen er tegnet av Fritjof Lykke Enger og Knut Enger, og er et godt eksempel på et påkostet statlig kontorbygg fra etterkrigstiden. Bygget har stor arkitektonisk verdi, og er en viktig representant for norsk etterkrigsmodernisme.

Bygningskroppen har en slank, buet form. Den er oppført i naturbetong, og kunstneren Odd Tandberg stod for de kunstneriske utsmykningene som referer til NVEs virksomhet. Den opprinnelige planløsningen for bygningen og disponeringen av rom for de ansatte gjenspeiler 1960-tallets idealer for et godt arbeidsliv og tekniske løsninger.

I 2011 ble det utført et stort rehabiliteringsarbeid for at bygningen fortsatt skulle brukes som en moderne arbeidsplass.

Opprinnelig hadde heissjakten i bygningen tre heiskabiner. De tre heisene var trange og oppfylte ikke dagens krav til tilgjengelighet. I tillegg var heissjakten for kort, noe som gjorde at heisen ikke gikk opp til de øverste etasjene i bygningen. For å forbedre funksjonen og tilgjengeligheten, var det behov for nye heiser.

Heissjakten har en sentral plassering i den fredede delen av bygningen. Derfor ble det stilt høye krav til hvordan de nye heisene skulle tilpasses det fredede interiøret.

Behovet for større heiskabiner gjorde at det ble laget to nye heiser i stedet for de tre opprinnelige. De opprinnelige heisdørene var smale og manglet dørautomatikk. Derfor var det ikke mulig å gjenbruke dem i de nye heisene.

Det er kun deler av interiøret i NVE-bygningen som er fredet. I de delene av bygningen som ikke er fredet, ble en del originale materialer fjernet, blant annet cellekontorer i teak. Disse materialene ble gjenbrukt i istandsettingen av de fredete arealene, og til å lage nye heiser. Det var mulig å lage nye teakpaneler og -dører av gjenbruksmaterialer. I tillegg ble interiørdetaljer, som rekkverk fra de gamle heisene, gjenbrukt i de nye heiskabinene. Det er lagt nytt gulvbelegg i linoleum som står i stil med det som finnes i resten av bygningen. De opprinnelige heisdørene var omrammet av en smal list i blankt stål, og dette er videreført i en ny variant på de nye dørene.

Gjenbruk av materialer var helt avgjørende for at de nye heisene i så stor grad ligner de opprinnelige, og at prosjektet ble vellykket. Ved istandsetting og endringer av interiører, tilfører gjenbruksmaterialer store estetiske verdier. I tillegg er hogst av teak og andre tropiske tresorter en stor trussel mot regnskogen, og derfor bør ikke slike materialer kjøpes nye. Å ta vare på og gjenbruke materialer er en del av en overgang til en mer sirkulær økonomi, og det reduserer klimautslipp fra rehabiliteringsprosjekter.

For å få på plass en løsning som tilfredsstiller dagens krav til universell utforming i fredete og verneverdige interiører, kan gjenbruk av materialer være et godt grep for en sømløs tilpasning.