Fra betongskjelett til kulturdestinasjon

Trevarefabrikken i Henningsvær hadde ligget ute for salg over lang tid. Mye måtte gjøres for at bygningen skulle kunne få ny bruk, og man regnet med at det kom til å innebære store kostnader for de nye eierne. Gjennom trinnvis utvikling, innovasjon og offentlig støtte har fabrikkbygningen blitt ivaretatt og utviklet med historiefortelling som bærebjelke.

Fabrikkbygningen i Henningsvær ble oppført i 1948 av Alf Reidar Johansen. Den treetasjes bygningen i plasstøpt betong har huset både trandamperi, snekkerverksted, hermetikkfabrikk og rekepilleri. Fabrikken har vært en hjørnesteinsbedrift, og mange i lokalmiljøet har jobbet på fabrikken opp gjennom årene.

Snekkerverkstedet stengte i 2010, og bygningen ble stående tom inntil to brødrepar fra Bergen kjøpte bygningen i 2014. Prosjektet har mottatt støtte fra Nordland fylkeskommune, Kulturminnefondet, Innovasjon Norge og Kulturrådet. Nå huser bygningen kulturhus, restaurant og hotell.

Bygningen hadde vært i kontinuerlig bruk fra 1948 til 2010 uten at det har vært behov for store endringer. Da de nye eierne tok over i 2014, var ikke planen for ny bruk helt fastsatt, men det var bygningen i seg selv som sjarmerte dem til å ta over. Etter hvert så de et potensial for å utvikle den gamle fabrikken til kulturhus og overnattingssted. Dette ble gjort på bygningens egne premisser, for det var spesielt viktig for dem å videreføre bygningens historie og særtrekk.

Utviklingen av Trevarefabrikken har gått gradvis. På den måten har eierne hatt tid til å prøve ut ulike konsepter og funnet ut hva som er en god bruk av bygningen. Samtidig har det gitt rom for en gradvis istandsetting av bygningen. Ved å spille videre på det som allerede fantes satte de rammer for hvordan det nye konseptet skulle utformes.

De gamle overflatene har mye historie i seg, små notater om hva som har vært solgt, mål på møbler og små skisser på veggene. Der det har vært mulig har tidligere overflater blitt bevart, og de gamle betonggulvene er slipt og polert. Gamle bygningsdeler og materialer er gjenbrukt. Teglsteinen fra byggets første fyringskjele, som ble byttet ut med en fyringskjele i stål på 1960-tallet, har blitt brukt i de nye hotellrommene . I tillegg har det vært viktig å ikke endre den opprinnelige rominndelingen for mye, og den nye bruken er tilpasset opprinnelig planløsning.

Der hvor det har vært behov for nye materialer eller tillegg, har den tidligere fabrikkfunksjonen satt premissene. Utgangspunktet har vært at nye materialer gjerne kan skille seg ut fra de opprinnelige overflatene, men at filosofien bak materialvalgene er den samme: praktisk verdi og holdbarhet. For eksempel er det brukt gipsplater på enkelte vegger, fordi det er rimelig og enkelt å montere. På områder som er utsatt for bruksslitasje, er det montert stålbeslag. Dette er enkelt og effektivt. Nye delevegger, baderom og himlinger er utført i en nøktern fargeskala som fremhever de rå betongveggene.

Det nye hotellet bruker bygningens historie aktivt for å bygge opp stedets nye identitet, blant annet gjennom å navngi og utforme hotellrommene etter den opprinnelige bruken til rommet. Et annet viktig poeng har vært å bruke lokalkjente og tidligere ansatte på fabrikken i utviklingen av det nye konseptet. På denne måten er Trevarefabrikken godt forankret i lokalmiljøet, samtidig som det nye konseptet tiltrekker seg besøkende fra hele verden. Trevarefabrikken har igjen fått en sentral plass i Henningsvær.

Når eldre bygninger skal tas i bruk på nye måter, er det mulig med mange ulike tilnærminger til prosjektet. På Trevarefabrikken var det opplevelsene i bygget som var viktig for eierne, og da var det et prinsipp å ikke fjerne for mye, eller gjøre det for fint.

I prosjekter der man tar seg tid og lar konseptet utvikles samtidig som bygningen settes i stand, ender man gjerne opp med å kassere mindre, og med å ivareta mer av byggets karakter.