Tyrigrava fra 1933 har fått ny kafe og møtelokaler

Kongelig Norsk Automobilklubb (KNA) og Norsk Veteranvogn Klubb (NVK) tok over Tyrigrava i 2017 for å ha sine kontorer i bygningen. I tillegg ville de utvikle Tyrigrava til å bli et mer attraktivt møtested for bil- og MC-interesserte. Utenfor var det allerede en stor parkeringsplass som la til rette for denne typen aktivitet, og det ble planlagt kafedrift i første etasje. I tillegg til kontorlokaler, ville de ha på plass gode møteromsfasiliteter slik at klubbene kunne holde sine møter og leie ut lokalene til næringsliv og private.

Fra start var eierne opptatt av at de ønsket å ta vare på de historiske og arkitektoniske verdiene i bygningen. Dette var et premiss for arkitekter og entreprenører, og har ligget til grunn for alle avgjørelser som er tatt i prosjektet. Fylkeskommunen ga klare signaler om at bygningen hadde verneverdierog stilte opp med kulturminnefaglig kompetanse ved behov. Resultatet ble at fasaden er tilbakeført til sin opprinnelige pussede overflate, og deler av interiøret, som en gjennomgående vindeltrapp og opprinnelig gulv, er tatt vare på og istandsatt.

I 1857 ble gamle «Tyrigraven» bygget som administrasjonsbygg i forbindelse med utbyggingen av riksvei 1 (Mosseveien), som stod ferdig i 1860. Da veien sto ferdig, ble Tyrigraven omgjort til vertshus og hvilested. Bygget brant ned i 1932, og ble erstattet av dagens funkisbygg som sto ferdig i 1933. Samtidig skiftet stedet navn til «Tyrigrava».

Helt siden 1930-årene har stedet hatt stor betydning for dem som ferdes langs gamle Mossevei, både på to og fire hjul, og siden 1950-tallet har Tyrigrava vært et kjent utfartssted for MC- og bilmiljøet.

Bygningen har vært et næringsbygg fra start, med overnatting og kafedrift. På 1960-tallet gjennomgikk bygningen en ombygging, og fikk blant annet et tilbygg på baksiden. I 1965 ble den landets første døgnåpne kafe. På det tidspunktet lå kafeen i andre etasje og kjøkkenet ble lagt i det nye tilbygget.

Da KNA og NVK kjøpte bygningen i 2017, bar den preg av flere tiår uten særlig vedlikehold eller istandsetting. Interiøret fra 1960-tallet var slitent, og utvendig var bygningen kledd i blå metallplater.

KNA og NVK vurderte to tilnærminger til prosjektet: enten en mindre omfattende oppgradering av bygningen slik den var, eller en tilbakeføring til det funksjonalistiske uttrykket. De tok tidlig kontakt med et arkitektkontor som de vurderte ville ha den riktige tilnærming til prosjektet og fikk laget en konseptskisse av en mulig tilbakeføring. Denne ble sendt ut på en uformell høring for å kartlegge hva lokalsamfunnet og motorfolket mente om prosjektet. Tilbakemeldingene var positive, og de bestemte seg for å gå i gang med prosjektet.

Planen var å lage kontorlokaler til KNA og NVK, møterom i alle tre etasjene og kafe i første etasje. Med tanke på både kafedrift i første etasje og matservering i møtelokalene, var det viktig at kjøkkenfasilitetene tilfredsstilte kravene fra Mattilsynet. For eierne var det viktig å gjøre seg kjent med kravene, slik at de kunne ta riktige avgjørelser knyttet til utforming av kjøkken. For eksempel er det forskjell i kravene til et anretningskjøkken eller til et produksjonskjøkken. Da de ble klar over dette, falt valget på anretningskjøkken, som krevde mindre areal og hadde mindre strenge krav. For å få på plass alle fasiliteter i kafeen, ble det bygget et tilbygg med et moderne anretningskjøkken. Kjøkkenet leies nå ut til en aktør som driver kafeen.

Fordi det er åpen kafe i første etasje, var det behov for publikumstoaletter. I gangen i første etasje er det etablert flere toaletter beregnet for gjestene, men det var ikke plass til HC-toalett. I utgangspunktet ble det stilt krav om at den originale trappen skulle kappes av slik at man fikk plass til et universelt utformet toalett. Det var et sterkt ønske fra eierne om å bevare steintrappen i funkisstil, og det ble arbeidet frem en løsning med HC-toalett et annet sted i første etasje.

I andre etasje er det kontorer og møterom. På baksiden av bygget er terrenget høyere enn på forsiden, og det er etablert en inngang direkte inn i andre etasje. Dermed sikret de tilgjengelighet i andre etasje uten å etablere heis. Her har de også innpasset HC-toalett.

I tredje etasje er det kun møterom, primært for utleie. Disse arealene var ikke tilgjengelige for alle og i utgangspunktet var det derfor krav om heis. Det ville vært svært arealkrevende å få på plass en heis innvendig, og det ville fått stor innvirkning på arkitekturen dersom det skulle legges et heisbygg på utsiden. Kommunen ga dispensasjon fra kravet om heis på vilkår av at det fantes alternative møterom tilsvarende 10% av kapasiteten i tredje etasje i første- og andre etasje.

• Tidlig forventningsavklaring med arkitekt og entreprenør
• Samarbeid med fylkeskommunen og støtte fra Kulturminnefondet
• Tilrettelegging for møtevirksomhet, selskapslokaler og kafedrift
• Ny bruk i tråd med bygningens historie