Klimatilpassingstiltak og miljøovervaking på Bryggen i Bergen

Bryggen i Bergen er ein av Noregs åtte verdensarvstader. Noreg har forplikta seg til å forvalte og ta vare på verdsarvområda etter beste praksis. På Bryggen har Riksantikvaren i eit flerfagleg samarbeid funne løysingar for klimatilpassing og miljøovervaking som har overføringsverdi til andre byar og tettstader.

Trehusa på Bryggen i Bergen, med dei lange og smale bygningsrekkene, har røter heilt tilbake til 1100-talet. Bryggen var ein sentral handelsstad i mellomalderen som hadde tyding for både nasjonal og internasjonal handel. Hanseatane bygde opp ein uavhengig handelskoloni på Bryggen på 1300-talet. Hanseatane vidareførte den norske byggeteknikken og bygningsmønsteret på Bryggen, slik vi kan sjå det i dag. Bygga som står på Bryggen i dag er oppført etter bybrannen i 1702, men innanfor eldre eiendomsgrenser.

Dagens bygg står på opptil ti meter tjukke lag av husrestar, brannrestar og spor etter menneske som budde og arbeida på Bryggen heilt tilbake til mellomalderen. Desse kulturlaga omfattar 100 000 m³ og saman med bygga utgjer dette verdensarven.

Ei sentral utfordring på Bryggen har vore setningsutviklinga på bygga og at grunnvatnet og overflatevatn blei drenert vekk frå dei arkeologiske kulturlaga under bygningane. Det er dei seinaste åra påvist ein klar samanheng mellom bevaring av kulturminne både over og under bakken og forvaltinga av både overflatevatn og grunnvatn, spesielt i byområde. Tilførsel av overflatevatn til kulturlaga er difor viktig for å halde høgast mogleg innhold av vatn og for å gje gode høve for bevaring for kulturlag og trefundament. Endringar i vassinnhaldet i kulturlaga, leiar til uttørking og komprimering. Dette skadar kulturhistorisk materiale både under og over bakken.

Kulturlaga på Bryggen er også utsett for ei rekkje andre klimarelaterte utfordringar som:

– Auka nedbørsmengde og endra nedbørsmønster. Dette leier til utfordringar med handtering av overvatn. Tilførsel av vatn til kulturlaga er i utgangspunktet positivt, men auka nedbørsmengder kan også være ein trussel mot kulturlaga når infiltreringsanlegg for handtering av overvatn ikkje fungerar eller om eksempelvis forureining av overflata leier til uønska kjemiske endringar i kulturlaga.

– Grunnvassnivået har over ein lengre periode vore søkkande ved Bryggen. Dette skyldast i hovudsakt dreneringa i området, men auka temperaturar og fordamping i tørre periodar er også noko som kan verke inn på dette. Grunnvatn bidreg til å stabilisere grunnen og har eit lågare innhald av oksygen enn overflatevatn, noko som reduserar nedbrytingsprosessar.

– Med auka havnivå i kombinasjon med stormflod er Bryggen meir utsett for fare for oversvømming og saltvann i kulturlag. Dette vil auke nedbrytningshastigheita i kulturlaga.

I perioden 2011 – 2017 blei det gjennomført avbøtande tiltak for reetablering av grunnvassnivå på Bryggen. Eit sentralt punkt i løysinga er infiltrasjon av overflatevatn til grunnen. Fleire ulike løysingar som grøne grøfter og seinkingar som samler vatn, og ledningar for infiltrasjon av overflatevatn er brukt.

For å ta vare på dei arkeologiske kulturlaga sin kjeldeverdi og for å redusere setningsskadar på dei kulturhistorisk verdifulle bygga, har Riksantikvaren satt i gang eit omfattande overvakingsarbeid. Gjennom miljøovervaking og systematisk og målretta innsamling av data om tilstand og forholdt for kulturlaga, og setningsutvikling på bygga kan det avgjerast kva som kan gå tapt, kor raskt det vil skje, og om ytterlegare avbøtande tiltak er naudsynt. Tiltaka har bidrege til betre sikring og vern av verdensarvstaden Bryggen, og er viktig for bevaring av dei kulturhistoriske verdiane.

Klimatilpassingstiltak for å takle situasjon med overvatn i framtidas byer og tettstader kan ved riktig utforming betre høva for bevaring for kulturminne både over og under bakken. Miljøovervaking er eit langsiktig arbeid, basert på kjende og sameinte årsak-verknadsforhold og følgjer prinsippa for god miljødatahandtering. Lange tidsserier med målingar og ein jamn tilførsel av opplysingar, vil sikre forvaltinga oppdatert og tilfredsstillande kunnskap om høva for bevaring og bevaringstilstand. Det gjev oss dei beste verkøtya for å drive ein kunnskapsbasert forvalting.

Forfattar: Multiconsult