Utvendig rehabilitering av natursteinsfasade

Rehabiliteringen av Hovedbygningens nordfasade er et godt eksempel, fordi det viser at et solid grunnarbeid fører til kvalitet i prosessens senere ledd. Det ble gjort en grundig tilstandsanalyse, og omfattende mørtelprøver og alternative reparasjonsprodukter og metoder ble nøye vurdert. Samlet omfatter prosjektet forholdsvis store endringer på Hovedbygningens monumentale fasade. Men på grunn av hensynet til eksisterende bygningselementer, både når det gjelder erstatningsprodukter og nye tillegg, er rehabiliteringen av den viktige fasaden svært lite synlig.

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU er et nasjonalt symbolbygg. Bygningen ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915 på grunnlag av datidens tekniske og håndverksmessige kunnskap og erfaring. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets eksteriør sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

Hovedbygningens natursteinsforblending er murt kompakt med bakenforliggende tegl. Fasadene har utfordringer med fuktinntrengning i fugene via hårriss, altså finmaskede nettverk av sprekker. Dette gir i varierende grad frostsprengning og utvasking av fuger, kalkutslag i nedre deler og fuktskader på innsiden. Sprekkdannelser i natursteinsforblendingen ved pilastre i midtpartiet og ytterhjørnene kan også skyldes fuktighet.

Uttørking av ytterveggene ble hindret av flere årsaker. Kalkfugene ble på 1970-tallet erstattet med sementfuger med tetningsveske som gjorde ytterveggenes nærmest diffusjonstette, slik at damp ikke slapp ut. Ved inspeksjon ble det videre registrert lekkasjer fra de 100 år gamle kobberrennene som ligger inntrukket ved rafta, i tillegg til at flere innvendige malingslag gjør ytterveggen diffusjonstett.

NTNU igangsatte et arbeid for å redusere fuktinntrengning og øke uttørking. Arbeidet ble kun utført på nordfasaden. Arbeidene omfattet utbedring av fuger og sprekker, og utbedring og etablering av beslag, takrenner og nedløp.

Løse fuger, ca. 5% av total fugelengde, ble krasset ut og fuget på nytt med en KC35/65. Spesielt vertikale fuger i innvendige hjørner mellom pilastre og vegg var i dårlig forfatning. I den grad det var mulig, ble sprukket granittstein fuget. I tillegg ble uheldig plasserte fuger i forbindelse med utstikkende bygningsdeler fuget på nytt.

Det ble etablert nytt gesimsbeslag på frontfasadene i sink med patinert blågrå farge. Det ble også montert sinkbeslag på særlig utsatte horisontale flater for å lede vannet ut fra fasadene.

Kobberrennene fra 1910 var utette etter gjentagende reparasjoner. Disse ble skiftet ut til nye renner, med en justert løsning med 3-trinns tetting. De flotte nedløpskassene på fasaden ble ombygget slik at vannet ledes bedre gjennom kassene.

I forbindelse med arbeidet ble det fotografert med droner for å lettere få en oversikt over problemstillinger som ikke er synlig fra bakkeplan.

Omfattende prosjekter som dette krever tett dialog og nennsom saksbehandling. Riksantikvaren hadde god dialog med NTNU underveis i prosjektet, og beslutningene ble tatt basert på godt dokumentasjons- og grunnlagsmateriale.