Rekonstruksjon av opprinnelige vinduer

De runde vinduene har mye å si for opplevelsen av rommet. Lesesalen har en geometrisk lekenhet, og vinduene uttrykker dette godt. Rekonstruksjonen av de karakteristiske vinduene kan betraktes som prikken over i-en i det fredete interiøret, og de bidrar til å synliggjøre de arkitektoniske kvalitetene som er representert i senere tillegg i Hovedbygningen, som kom til etter Bredo Greve.

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU er et nasjonalt symbolbygg. Bygningen ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915 på grunnlag av datidens tekniske og håndverksmessige kunnskap og erfaring. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets eksteriør sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

Biblioteket i Hovedbygningen ble utvidet i 1948, 1959 samt 1963. Interiøret er tidstypisk med pulttak og øvrige detaljer som er godt bevart. De opprinnelige runde vinduene i gavlveggene, som lå i linje med de sirkulære overlysene, ble på et tidspunkt fjernet til fordel for typiske husmorvinduer. Trolig ble dette gjort på grunn av lekkasje og behovet for utluftning.

I forbindelse med vindusrestaureringen i Hovedbygningen ønsket NTNU å skifte ut husmorvinduene og tilbakeføre til opprinnelig utforming.

De opprinnelige runde vinduene hadde vippefuksjon, såkalt durosvingfunksjon, ifølge de opprinnelige tegningene. Vinduene var utført med to lag glass fastmontert i ramme, med luftespalter oppe og nede. Det var dermed ikke mulig å rengjøringe mellom glassene.

I arbeidet med rekonstruksjonen av de opprinnelige vinduene vurderte prosjektet at det var unødvendig kompliserende å gjenskape åpningsfunksjonen. De nye vinduene ble utført med samme dimensjoner, proporsjoner og lysåpninger som de opprinnelige vinduene. Det ble montert forseglet glass i fast ramme som er kittet utvendig.

Senere tiders endringer har vært motivert av å finne praktiske løsninger. Likevel var disse løsningene ofte uheldige, selv om det ikke var teknisk nødvendig å rette opp. Derfor er det positivt at tiltak som dette blir prioritert, selv om de ikke reparerte en skade eller løste en teknisk utfordring, men hvor effekten i stor grad hever opplevelsesverdiene av lesesalen.