Om prosjektet
Den gamle kunstnervillaen ble varmet opp med oljefyr og panelovner frem til 2018. Den 1. januar 2020 ble det ulovlig å fyre med parafin og vanlig fyringsolje. I årene før forbudet ble innført, ga Enova støtte til eiere som ønsket å erstatte oljefyren med en annen oppvarmingskilde. Dette ble løsningen for villaen på Slemdal, og i dag varmes huset opp med de samme radiatorene som alltid, men på en langt mer klimavennlig måte.
ADRESSE
Grimelundsveien 8D, 0775 Oslo
VERNESTATUS
Ikke formelt vernet
KONTAKT
Stiftelsen Emanuel Vigelands museum
RIKSANTIKVARENS VEILEDER:
Råd om varmepumper i fredede og verneverdige bygninger – Riksantikvaren
Historikk
Boligen ble opprinnelig reist som atelier for kunstneren Emanuel Vigeland i 1913 og ble bygget ut til dagens størrelse i 1919. Emanuel var bror av billedhuggeren Gustav Vigeland, og begge de to brødrene viet sine liv til kunsten. Mens Gustav er aller mest kjent for utformingen av Vigelandsparken, utmerket Emanuel seg med sine fresker og glassmalerier. På 1920-tallet ble det drevet glassmaleriskole i bygningen. I 1936 ble takene i atelieret senket og i 2. etasje ble det innredet en leilighet. Verkstedet i 1. etasje var i drift frem til slutten av 1970-tallet og har siden vært bolig. Bygningen eies i dag av stiftelsen Emanuel Vigelands museum og leies ut som bolighus. Bygningen er et reisverkshus med delvis stående, og delvis liggende utvendig panel.
Utfordringer og løsning
Frem til 2018 hadde bygningen oljefyring og en nedgravd oljetank i hagen. Forbruket av olje lå på ca. 4000 liter i året, og kom i tillegg til elektrisk oppvarming. Det totale energiforbruket til oppvarming ble beregnet til ca. 40.000 KWH.
Oljetanken ble gravd opp i mai 2019 og oljefyren ble fjernet. Samtidig ble det boret to brønner med ca. 80 meter dybde, og rørene ble lagt i en frostfri grøft inn til fyrrommet i kjelleren. Som erstatning for oljefyren ble det installert varmepumpe basert på bergvarme av type NIBE 1255-12, levert av Fossum & Kristiansen AS. Varmepumpen har også en energimåler som gjør det mulig å følge med på forbruket.
Det gamle vannbårne oppvarmingssystemet er fortsatt i full bruk, og endringen er i hovedsak at varmekilden til systemet er byttet ut fra oljefyring til bergvarme. Bergvarmen er koblet på de opprinnelige rørføringene og radiatorene, som tidligere var koblet til varmen fra oljefyren.
Oppvarming av varmtvann utgjorde tidligere en stor andel av strømforbruket. For å redusere strømforbruket ble derfor bergvarmen også koblet til varmtvannstanken. Vannet forvarmes til ca. 50 grader året rundt, og det totale strømforbruket for vann til bad, dusj og oppvask har gått vesentlig ned.
Alle radiatorene ble tatt ut og renset, før de ble remontert etter at bergvarmepumpen var installert. Foto: Kjartan Hauglid, NIKU
De tekniske installasjonene ble lagt i kjelleren og den hvite boksen oppe til venstre på kjellerdøren er alt som er synlig fra utsiden etter installasjonen. Foto: Kjartan Hauglid, NIKU
Læringspunkter
Mange eldre bygninger har vannbårent oppvarmingssystem med radiatorer. Selv om det å bore brønner og montere bergvarmepumpe er mer kostbart enn å installere luft-til-luft-varmepumpe, er det en svært effektiv form for oppvarming når det allerede finnes et vannbårent anlegg i bygningen. Varmen blir jevnt fordelt i hele bygget, og i tillegg er det en klimavennlig form for oppvarming. I mange tilfeller er det også mulig å gjenbruke de eksisterende radiatorene. Det er god forvaltning av både kulturminner og materialeressurser å bruke det vi har så lenge som mulig.