Om prosjektet
Elstad gård i Ringebu har fått solceller på driftsbygningen fra 1950-tallet. Symmetri, ensfargede paneler og innfestinger sørger for at solcelleanlegget ikke gjør for mye ut av seg i 1800-tallstunet.
ADRESSE
Elstadgeilen 42, Ringebu, Innlandet
VERNESTATUS
Ikke formelt vern
PROSJEKTET
Norsk Sol
KONTAKT
Bygningen er i privat eie
RIKSANTIKVARENS VEILEDER:
Riksantikvarens veileder om solenergianlegg på eksisterende bygninger – Riksantikvaren
Historikk
Låven er en del av tunet på Elstad gård og ble bygget i 1958. Resten av tunet består av bygninger fra 1800-tallet. Gården ligger i en dalside. Like på oversiden passerer Pilegrimsleden, som går langs den gamle Kongevegen. Gården fungerte som skysstasjon og gjestgiveri på 1700- og 1800-tallet, og ligger ikke langt unna Ringebu Stavkirke. I tilknytning til gården ligger også en campingplass, som er familiedrevet og har vært en del av næringen på gården siden 1958. Selv om gården ikke har noe formelt vern, er den et historisk kulturmiljø med eldre bygninger som ligger godt synlig i dalsiden.
Utfordringer og løsning
Eierne på Elstad gård og campingplass ønsket å produsere egen strøm til driften på gården og campingplassen. Driftsbygninger i landbruket har ofte store takflater som ligger gunstig til for solcelleanlegg. Slike driftsbygninger, med sine mange kvadratmeter på taket, representerer en ressurs for etablering av solcelleanlegg. Samtidig er det viktig å være bevisst på tilpasning. Både tilpasning til opprinnelig taktekking og hvor synlig takflaten er fra tunet og områder rundt, bør være med i vurderingen. Historiske gårdstun kan være sårbare for store endringer eller tillegg, og et solcelleanlegg kan potensielt ta mye oppmerksomhet på tunet.
Montering og installasjon av solcellepanelene var uproblematisk og det var ikke behov for endringer inne i driftsbygningen ved installasjonen. På taket er det lagt 180 kvm solceller av typen REC alpha pure (219w/kvm).
Panelene er lagt i et helhetlig felt, ytterst på taket. Ved å plassere solcellepanelene samlet på et område, oppleves de i større grad som en helhetlig flate, og de konkurrerer ikke nevneverdig med takflaten under. Ved å legge panelene i samme retning og samlet i en firkant, blir det mindre forstyrrelser på takflaten enn om panelene hadde blitt lagt både stående og liggende. I tillegg har panelene en matt overflate, og de er ensfarget svarte med svart omramming. Dette har stor betydning for det visuelle uttrykket og bidrar til å gjøre anlegget lavmælt. Den matte overflaten gjør at panelene reflekterer lite lys ut i omgivelsene. Størrelsen på panelene egner seg godt til dimensjonene på bygningen og de eksisterende bølgeblikkplatene på taket.
Solcellepanelene produserer mer elektrisitet enn eierne selv bruker på et år. Fordi de ikke kan lagre strømmen må de likevel kjøpe strøm om nettene, når det er dårlig vær og delvis på vinteren, mens de selger strøm på sommerdager. Alt i alt produserer solcelleanlegget nok elektrisitet til å dekke ca. 25 % av strømforbruket på gården og campingplassen.
Læringspunkter
Mange steder i landet står det tomme driftsbygninger, og særlig de som er vanskelige å tilpasse til ny, moderne bruk står i fare for å bli revet. Hvis de store takflatene kan utnyttes til å produsere strøm, kan det være mer regningssvarende å bevare bygningene. Det er samtidig viktig å tenke på den visuelle påvirkningen et slikt anlegg kan ha, og gjøre noen grep for å tilpasse solcelleanlegget på en god måte.