Solceller på taket til verneverdige Victoria terrasse

I 2022 ble det montert solcellepaneler på tre av takflatene inn mot bakgården til Victoria terrasse 5. Solcellepanelene er ikke synlige fra bakkeplan, og det er gjort grep for at panelene skal være en minst mulig synlig del av taket. Samtidig dekker panelene en stor takflate, og de bidrar til å redusere energibehovet i bygningen.

Victoria terrasse 5 ble opprinnelig reist som et av Oslos flotteste leilighetskompleks. Det ble tegnet av Henrik Thrap-Meyer og stod ferdig i 1890. Bygningen har fire fulle etasjer og en fasade i pusset tegl. I en periode, mellom 1891 og 1895, bodde Henrik Ibsen i en av leilighetene, men det tok ikke lang tid før staten tok over hele kvartalet. I 1913 flyttet flere departementer inn og siden da har bygningen vært brukt til statlige formål. I 1940 ble Victoria terrasse hovedkvarter for Gestapo og det norske Statspolitiet, og bygningen ble bombet flere ganger under krigen. Den siste bombingen, i 1944, ødela en av bygningene, som siden ble revet og erstattet av et nytt kontorbygg på 1960-tallet. På 70-tallet ble den eldste delen av Victoria terrasse ombygget , og fasadene inn mot gårdsrommet ble forenklet. I 1997 kom et nytt bygningsvolum, «Ovalen», på plass i nordkvartalets gårdsrom.

Bygningen eies i dag av Statsbygg og disponeres av utenriksdepartementet.

Statsbygg ønsket å redusere energibehovet i bygningen, og solceller ble vurdert til å være en god løsning.  Takflatene ble grundig analysert med tanke på hvilke flater som egnet seg best for dette , både i et kilowattperspektiv og i et kulturminneperspektiv. På takflatene til bygningens midtkvartal var det mulig å montere solcellepaneler uten at disse ville være synlige fra bakkeplan eller fra naboeiendommer. Dette var et viktig premiss i planleggingen. Det var andre takflater som også var egnet rent teknisk, men solcellepaneler på disse flatene ville fått store konsekvenser for opplevelsen av bygningen.

Alle takflatene hvor det ble montert solcellepaneler har en svak helling, 6-8 grader, og panelene er montert slik at de ikke stikker over mønekanten på eksisterende takflate. Panelene dekker 95 % av det tilgjengelige takarealet, noe som utgjør 423 kvadratmeter. Takflatene er svarte, og målet var at de nye solcellepanelene bare skulle oppleves som er fargejustering i takflaten, og ikke som en ny bygningsdel sett fra luften. Solcellepanelene som ble valgt var derfor helt svarte og med et svart festesystem. Statsbygg valgte å legge monokrystallinske solcellepaneler, og ikke polykrystallinske. Monokrystallinske paneler har noe høyere virkningsgrad og gir også lite refleksjon fra sol og andre lyskilder. Polykrystallinske solceller har sjatteringer i blått og en noe lavere virkningsgrad. Et slikt valg ville vært mer dominerende sett fra de øverste etasjene i bakgården og fra luften.

Installeringen av solcellepanelene sto ikke i veien for at bygningen kunne brukes som normalt, og det ble kun gjort noen lokale tilpasninger av det eksisterende el-anlegget. Det var allerede tekniske rom og installasjoner i bygningen som kunne brukes videre da solcellepanelene ble installert.

Det er mulig å finne gode løsninger for energiproduksjon på taket av verneverdige bygninger, uten at det påvirker opplevelsen av bygningen. Det er viktig å gjennomføre en analyse av både effekt og kulturminneverdier når man arbeider med dette.