Skånsomme branntiltak på gamle dører

NTNU har gjort en grundig jobb med å finne løsninger for å branntette dørene i Hovedbygningen, samtidig som kulturmiljøverdiene ble ivaretatt. Målet var å i størst mulig grad bevare opprinnelige dører, og å gjøre minst mulig visuelle og irreversible inngrep i dem. I forhold til tidligere metoder sparer dette både tid og økonomi. Arbeidene kan utføres av NTNUs Campusservice, og blir tilpasset den enkelte dør. Dette gir kontroll, og forankrer forståelse for Hovedbygningens arkitektoniske verdier internt i NTNU.

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU er et nasjonalt symbolbygg. Bygningen ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915 på grunnlag av datidens tekniske og håndverksmessige kunnskap og erfaring. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets eksteriør sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

NTNU fikk pålegg om brannklassifisering av dører mot korridor i Hovedbygningen. I det fredede korridorområdet er det i stor grad opprinnelige dører, og NTNU ønsket å bevare disse dørene. For å innfri kravet til røyktetthet ble det nødvendig med inngrep i dørene.

Flere løsninger ble testet for å utbedre de opprinnelige dørene på Gløshaugen, slik at disse bedre skulle imøtekomme krav til brannmotstand og røyktetthet. Først gjorde de forsøk med frest spor i dørkarm, der det ble montert en pakning for økt røyktetthet. Videre ble det frest spor i dørbladet for montering av pakning for økt brannmotstand. Dette medførte relativt omfattende inngrep i de opprinnelige dørene. I tillegg ble det klart at siden både dørblad og karmer har skjevheter, så førte det uansett til liten brannteknisk forbedring.

Ettersom de opprinnelige dørbladene i heltre har forholdsvis god brannmotstand, ble det vurdert at det viktigste var å forbedre røyktettheten. Løsningen ble å montere smale lister på dørkarmens tre sider. Listene er av hardtre, slik at dimensjonen kan reduseres til et minimum, og de har freste spor der en pakning mot dørbladet ble montert. Listene ble montert i passe avstand fra dørbladet, slik at pakningen virker godt. I noen tilfeller ble det nødvendig å rette opp dørbladet eller hengslingen for å oppnå kravene til røyktetthet.

NTNU har funnet frem til en løsning som minimerer arbeidstid, kostnad og inngrep i historiske bygningsdeler. Dette betyr at ved pålegg om rettinger som følge av mangel og avvik fra teknisk forskrift, så må ikke hele bygningsdeler skiftes ut. Ofte holder det med bare en del. Ved å analysere hvilke deler som var problemområdet, har NTNU klart å sette inn målrettede tiltak.