Brannsikring

Nyutviklet løsning for brannvarsling

mottaker montert på vegg sammen med en opprinnelig lampe
Trådløs mottaker for linjedetektor for detektering av røyk i den fredete aulaen. Foto: Prosjektutvikling Midt-Norge AS

Om prosjektet

Dette eksempelet viser at fredete bygninger kan bidra til teknologisk utvikling! NTNUs sentrale mål om å unngå omfattende inngrep og kabling i de fredete interiørene, og deres vilje til å utfordre leverandørene til å utvikle nye løsninger, har ført til et brannsikringsprosjekt der kulturminneverdiene har være førende.

ADRESSE
Hovedbygningen på NTNU, Gløshaugen

VERNESTATUS
Fredet eksteriør og delvis interiør

PROSJEKTET
NTNU i samarbeid med Prosjektutvikling Midt-Norge og Eggen Arkitekter

KONTAKT
NTNU ved Nina Tanche-Nilssen

Bilde av trapperommet på gløshaugen

Trådløse manuelle meldere ble etablert på sokkel,
malt lik bakgrunnen. Foto: Prosjektutvikling Midtnorge AS

I aulaen ble det etablert linjedetektorer som er diskret plassert bak lysarmaturene. Teknologien gir alarm hvis røyk bryter detektorens stråle. Tiltaket er skånsomt og medfører lite synlige endringer i det fredete interiøret. Foto: Prosjektutvikling Midnorge AS

Historikk

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU er et nasjonalt symbolbygg. Bygningen ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915 på grunnlag av datidens tekniske og håndverksmessige kunnskap og erfaring. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets fasader sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

I de fredete korridorene ble det etablert trådløse røykdetektorer og manuelle meldere. Brannklokkenes kabling ble malt lik korridorfargen.
Foto: Prosjektutvikling Midtnorge AS

fotografi viser brannvarslingsutstyr montert på vegg i en korridor

Utfordringer og løsning

Brannvarslingsanlegget i Hovedbygningen trengte oppgradering. Det var for dårlig dekning, og brannsentralen var moden for utskifting. Blant områdene med for dårlig dekning var det fredede og svært sårbare interiører. Prosjektet hadde et overordnet mål om å komme fram til løsninger som påvirket de fredete interiørene i minst mulig grad.

Tidlig i prosjektet var det et klart ønske om å bruke trådløse detektorer med trådløs kommunikasjon i viktige deler av bygningen. Hensikten var å redusere omfang av synlige føringsveger. I øvrige areal ønsket NTNU derimot å bruke standard trådbaserte detektorer med kabelforbindelse. Av hensyn til sikker og effektiv drift, var det forutsatt at hele anlegget skulle være knyttet til samme brannsentral med direkte kommunikasjon til NTNUs felles anlegg.

Ved prosjektstart var det ingen leverandører som kunne kombinere trådløse og trådkabelbundne detektorer i et felles anlegg i den størrelsesorden som det var behov for. Derfor innledet NTNU et samarbeid med flere aktuelle leverandører for å bidra til å utvikle en felles løsning. Interessen blant leverandørene var til stede, men noe tilbakeholdent. Det hadde sammenheng med usikkerhet om det var noe marked for produktet, og at det er svært høye krav som stilles for å få denne typen leveranser i produksjon.

Da NTNU skulle sende konkurransen ut på markedet var det kommet til leverandører som kunne levere som ønsket. Løsningen var imidlertid ikke tidligere utprøvd. Ved bestillingen stilte derfor NTNU spesielle krav til funksjonskontroll. Det har i ettertid vist seg at den valgte leverandøren har lyktes i å kombinere alle typer detektorer og varslingsanlegg i sin sentral, og kommunikasjonen med felles anlegg i NTNU er ivaretatt.

Løsningen består av følgende:
– Tradisjonelle røykdetektorer, klokker og manuelle meldere med kabling i arealer uten fredning.
– Trådløse røykdetektorer og manuelle meldere i fredet interiør. Basene er plassert innenfor dekningsområde for kablet anlegg i deler av bygget som ikke har interiørfredning. Brannklokker ble kablet på skånsomt vis, og kabling ble malt likt som veggfargen.
– Aspirasjonsdeteksjon er benyttet i den fredete rådssalen. Detektorene er diskret montert i taket, og rørene er ført via loftet der sentralen er plassert. Luft blir suget kontinuerlig inn i sentralen, og gir alarm ved røykdeteksjon.
– I aulaen er det valgt infrarød optisk linjedetektorer som er diskret plassert bak eksisterende lysarmaturer. Denne teknologien gir alarm hvis røyk bryter detektorens stråle. Teknologien er velegnet til å bruke i et så stort volum som aulaen utgjør, og der det stilles krav til minimal synlighet til kabling og utstyr for øvrig.

Læringspunkter

Samtidig som tekniske løsninger som brannsikring er et viktig tillegg i historiske bygninger er det alltid viktig å søke å finne de beste og mest skånsomme løsningene. Dette prosjektet viser at fokus på å ivareta sårbare interiører bidrar til utvikling av tekniske systemer. For å få til gode løsninger er bestillerkompetanse viktig i slike sammenhenger.

Lignende eksempler