Brannsikring

Oppgraderte nød- og ledelys

Foto: Aase Hogfeldt Eskevik, Riksantikvaren

Om prosjektet

Ombyggingen av smijernspendlene med nød- og ledelys er et godt eksempel på at eksisterende elementer får utvidet funksjon, samtidig som det opprinnelige uttrykket blir bevart. Opplevelsesverdiene i de fredete korridorene i Hovedbygningen er uendret, samtidig som brannsikkerheten er blitt bedre.

ADRESSE
Hovedbygningen på NTNU, Gløshaugen

VERNESTATUS
Fredet eksteriør og delvis interiør

PROSJEKTET
NTNU i samarbeid med Prosjektutvikling Midt-Norge og Eggen Arkitekter

KONTAKT
NTNU ved Nina Tanche-Nilssen

Tegning som viser montering av ledlys i historisk armatur

Prinsipp for etablering av nød- og ledelys i de opprinnelige smijernspendlene. Samtlige pendler ble bygget om fra pæreholdere til LED-modul. Prosjektutvikling Midt-Norge AS

Foto: Aase Hogfeldt Eskevik

Historikk

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets fasade sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

NTNU, Gløshaugen Hovedbygning Nytt nødlys i aulaen ble løst ved å montere lyskastere bak eksisterende armatur, som vil slås på ved en rømningssituasjon. Tiltaket er svært skånsomt og medfører ingen visuelle endringer i den flotte aulaen. Foto: Aase Hogfeldt Eskevik, Riksantikvaren

Utfordringer og løsning

For å øke rømningssikkerheten i Hovedbygningen startet NTNU et prosjekt for å sørge for nødlys og ledelys. Prosjektet hadde som formål å øke antallet markeringsskilt og ledelys i Hovedbygningen, i tillegg til å gi et bedre lysnivå i hovedtrappene. Det var et overordnet mål i prosjektet at arbeidene skulle ta særlig hensyn til de fredete interiørenes kulturhistoriske verdier.
For å møte krav om ledelys i korridorene så NTNU tidlig på en løsning som innebar ombygging av eksisterende smijernspendler. Det ble gjort et prøveoppsett med ny lyskilde, som kunne kobles mot et nytt nød- og ledelysanlegg. Pilotprosjektet resulterte i at samtlige pendler ble ombygget.

Ombyggingen besto i å bytte ut pæreholdere med en LED-modul, samt å trekke nye kabler i armaturen. I tillegg ble det etablert en aluminiumsprofil med samme farge som smijernet, for å skjule LED-drivere som ble montert på platen.

Videre arbeidet NTNU for å bedre belysningen i hovedtrappene. Flere prøveoppsett med ulike armatur ble vurdert. Det opprinnelige, men ubrukte skjulte anlegget for kabling ble brukt. Armaturen som ble valgt hadde en sylindrisk form, noe som er en gjentagende form i interiøret. Ulike typer glass ble vurdert grundig. Det ugjennomsiktige glasset, i motsetning til klarglass, hindrer uønskede skyggevirkinger fra det detaljerte rekkverket på veggene.

Ulike rømningskilt med belysning ble vurdert. Det ble valgt et skilt med enkel form og innfesting. Det ble lagt særlig vekt på nennsom plassering av elementene i de fredete interiørene. For å dempe det visuelle inntrykket skiltene gir og samtidig oppfylle krav til leseavstand, valgte NTNU tettere avstand mellom små skilt i stedet for store skilt.

Veggarmatur i trapperom ble etablert der det allerede lå et ubenyttet skjultanlegg. Formen på armaturen tar opp omkringliggende former, som detaljering rundt vinduene. Foto: Prosjektutvikling Midt-Norge AS

Trapp med nytt nødlys montert i hjørne

Læringspunkter

Prosjektet viser verdien av å ta seg tid til å vurdere nødvendige tiltak nøye, og utvikle nye løsninger på grunnlag av behov og de mulighetene som blir utredet. Videre viser prosjektet hvor viktig det er å benytte prøvemontasje aktivt for å komme frem til riktig løsning. Ved hjelp av prøvemontering ble de uønskede skyggevirkningene i trapperommet oppdaget, og valg av glass endret.

Lignende eksempler