Rømningsveier uten synlige installasjoner

God planlegging og samarbeid ga bygningen godkjente rømningsveier uten at det førte til store endringer i den vernede fasaden.

Kontorbygget i Munthes gate 29 i Oslo ble tegnet av arkitektene Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen i 1973 for Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd. Bygningen er en del av et større anlegg som strekker seg fra Munthes gate 29 til 33.

Munthes gate 29 er en lav og lang bygning. Bygningen har to etasjer i armert betong og fasadene er forblendet med rødt tegl. Taket er tekket med kobber.

Når gamle bygg endrer bruk og bygges om, blir det stilt sikkerhetskrav etter dagens tekniske forskrift. Disse sikkerhetskravene gjelder blant annet brannsikring og rømning. Om en bygning ikke er planlagt med tilfredsstillende rømningsvei, er det ofte nødvendig med nye installasjoner som utvendige trappeløp eller endringer i fasaden. Dette kan være utfordrende å løse når den opprinnelige arkitekturens kvaliteter også skal ivaretas. I Munthes gate 29 ble dette løst gjennom god planlegging og samarbeid med naboer.

Bygningen er lang og smal. Store deler av fasaden er vendt mot en privat bakgård. Fra leilighetene som ligger inn mot bakgården, var muligheten til rømming begrenset fordi gårdsrommet var omkranset av nabogården. Gjennom en tinglyst avtale med naboene, ble det etablert en godkjent rømningsvei over nabotomten. Gjerdet mellom de to eiendommene har flere åpninger, slik at beboerne kan evakuere gjennom bakgården til naboen. Dermed har leilighetene nå fått godkjente rømningsveier, men uten at det har ført til konsekvenser for arealbruken innvendig eller gitt synlige tiltak utvendig.

Eksemplet viser viktigheten av å ha en åpen inngang til hvordan nye krav kan løses, og at mulighetsrommet kan ligge utenfor prosjektets fysiske avgrensing.

Forfatter: Riksantikvaren