Fra rivningstruet sjøbod til kontorlokaler

Nordre sjøbod var svært forfallen. På 1970-tallet ønsket kommunen å rive bygningen til fordel for en ny vei. Etter en stor offentlig debatt ble Nordre og Søndre sjøbod fredet 1978. I dag er Nordre sjøbod i bruk som kontorlokaler.

Nordre og Søndre sjøboder i Halden ble oppført i 1826. De fungerte som pakkhus for eksport og import, og som produksjonslokale for sild og tobakk frem til 1905. Da ble de to sjøbodene kjøpt opp av Fredrikshalds Dampskipsselskap. Selskapet bygget om en del av Nordre sjøbod til kontorer og ekspedisjonslokaler. Resten av lokalene ble fortsatt brukt til lager for godstransporten deres. Dampskipsselskapets virksomhet ble lagt ned i 1955. Halden Lastebilsentral overtok bygningene og drev i en kort periode godshåndtering.

I 1963 kjøpte Halden kommune de to sjøbodene. Planene var den gangen å rive sjøbodene og fylle igjen havnebassenget for å få mer næringsareal, og å anlegge en ny ringvei i sentrum. I løpet av 1970-årene vokste interessen for bevaring av historiske bygninger, både i Halden og i resten av landet. Debatten om de to sjøbodene vakte etter hvert nasjonal interesse i forbindelse med at det ble fremmet forslag om fredning i 1977. I desember samme år vedtok regjeringen, med miljøvernminister Gro Harlem Brundtland som ansvarlig, å frede de to sjøbodene. Dette ble en viktig symbolsak og et vendepunkt i utviklingen av Halden sentrum.

På initiativ fra en lokal forretningsmann, ble Nordre Sjøbod i 1988 solgt for å innredes til trykkerivirksomhet og arkitektkontor. Søndre Sjøbod eies fremdeles av kommunen. Den brukes til lager, utstillinger, en sommerrestaurant og et lite forsamlingslokale.

Da Nordre Sjøbod skulle bygges om til kontorlokaler og trykkeri i 1988, var den i dårlig forfatning. I første etasje var det råteskader i gulvbord, i bjelkelag over kryperom og i takkonstruksjonen. Bygningen var svært trekkfull, og for at sjøboden skulle brukes som kontorlokaler var det nødvendig å bedre inneklima og reparere skadene.

Målet var å tilrettelegge for arbeidsplasser i den gamle sjøboden. De nye kontorlokalene ble derfor utformet for å tilpasses bygningens opprinnelige struktur med midtgang, varemottak mot sjøen og land, og boder på sidene. På denne måten ble trekk- og lydsmitteproblemer minimert. De opprinnelige overflatene og materialene er ivaretatt og fremhevet, og moderne tekniske installasjoner er skjult med reversible løsninger.

Innvendig er de historiske overflatene godt bevart, og mange rom har synlige laftevegger. I rommene som ble bygd om i 1908 er opprinnelige veggflater og listverk beholdt, det samme gjelder alle himlingene fra denne tiden. I første etasje er det lagt et nytt glattet betonggulv i de fleste rommene, og skiferfliser på begrensede områder. I andre og tredje etasje, og på loftet, er de gamle bordgulvene beholdt og utbedret.

Lysinnslippene i sjøboden var opprinnelig kun små dører og luker uten klimaskille. I de gamle lukene er lemmene beholdt, men de er supplert med vinduer på innsiden. Labanksportene på øst- og vestfasadene slår innover mot bygningens midtgang. Et inntrukket vindfang i glass, gir klimaskille og slipper dagslys inn i bygningen, samtidig som fasaden er bevart. Vindfanget gir også plass til et lite overdekket uterom med utsikt over havna.

De to sjøbodene rommer i dag moderne virksomhet og er naturlige innslag i Halden sentrum.

Historiske bygninger kan stå i fare for å havne i sentrum for diskusjoner om riving eller bevaring. Det gjaldt på 1970-tallet, og det gjelder fortsatt i dag. Sjøbodene i Halden er et godt eksempel på en komplisert sak i 1970-årenes vernedebatt, og er en påminnelse om at også utfordrende bygg kan få nytt liv.

Forfatter: Riksantikvaren.

Kilde: SG & Co