Malingsfjerning med limavtrekk

I et antikvarisk perspektiv er det uheldig å fjerne malingslagene. Da forsvinner også veggenes historikk knyttet til overflatebehandling. Det var imidlertid nødvendig for å unngå at opprinnelig kalkpuss forvitret, og for å sikre uttørking av ytterveggen. Limavtrekk er en skånsom metode, og detaljer og den opprinnelige kalkpussen ble derfor lite skadet av prosessen. Metoden er imidlertid krevende med tanke på tidsplanlegging og forutsigbarhet. Det var vanskelig å forutse hvor malingen ville slippe, og mekanisk fjerning ble i tillegg nødvendig på enkelte områder.

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU er et nasjonalt symbolbygg. Bygningen ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915 på grunnlag av datidens tekniske og håndverksmessige kunnskap og erfaring. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets eksteriør sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

Hovedbygningens yttervegger har utfordringer med fuktopptak i fugene gjennom hårriss. Hårriss er et finmasket nettverk av sprekker. Fukten blir innesperret mellom utvendig forblending av granittstein og innvendig diffusjonstett maling. På innsiden av ytterveggene er det registrert opp til 10 malingslag. For å redusere fuktinnholdet i ytterveggene og øke den opprinnelige kalkpussens styrke, ble det vurdert som nødvendig å reetablere en diffusjonsåpen innside ved å fjerne tette malingslag.

I arealer uten interiørfredning ble malingen fjernet mekanisk. For rom 326, som har interiørfredning, ga derimot Riksantikvaren føringer om å benytte limavtrekk.

Limavtrekk går ut på at oppvarmet beinlim påføres veggen. Etter noen timer eller døgn trekker limet seg sammen, og fører til at malingen gradvis dras av veggen mellom de sjiktene der vedheften er svakest.

Ved gjennomføring av metoden i rom 326 var det nødvendig å påføre beinlim i 1-3 omganger. På enkelte områder løsnet all maling helt inn til kalkpussen, og der pussen var svekket ble også den trukket av. På andre områder løsnet limet fra malingen og ga ingen effekt. I disse områdene ble det benyttet mekanisk fjerning. I tillegg ble flere større felt i rommet beholdt urørt, slik at alle historiske lag på noen områder er bevart.

For å oppnå en ensartet struktur på overflaten, ble det påført en kalk- og silikatbasert fiberarmert tynnpuss med god heft til alle underlag. Til slutt ble veggene malt med en forholdsvis diffusjonsåpen linoljeforsterket limfarge.

For å bevare områder med alle historiske overflater ble det satt igjen flere referansefelt. Referansefeltetenes plassering er tydelig dokumentert, og sikrer dokumentasjon for kommende generasjoner.

Limavtrekk er et skånsomt alternativ til mekanisk fjerning. Selv om metoden ikke var helt vellykket i dette eksempelet ga det mye læring. I mange prosjekter er det stramme tidsmessige- og økonomiske rammer som fører til at tiltak med risiko ikke kan gjennomføres. I de tilfellene det er mulighet for en prøving, som i dette eksempelet, er det svært positivt både for opprettholdelse av kompetanse, og for ivaretakelse av kulturhistoriske verdier.