Tetting fremfor etterisolering

Tidligere energieffektiviseringstiltak i form av utvendig etterisolering har trolig ført til sopp og råte i konstruksjonen. Kartleggingen viser at den påbegynte etterisoleringen bør fjernes, og erstattes med vindsperreduk. På den måten kan også det opprinnelige perlestaff-panelet bli gjenbrukt og rekonstruert.

Gjennom prosjektet Bevar bygg – bevar klima jobber Innlandet fylkeskommune for en klimanøytral lokalsamfunnsutvikling. Bygninger og bygningsmiljøer skal få varig liv, økt bruksverdi og lavere energiforbruk gjennom ulike tiltak. Dermed reduserer vi behovet for nybygging.

Som en del av prosjektet beregnet prosjektet energibruk og klimagassutslipp for 24 ulike bygninger, samt hvilke klimagevinster det er mulig å oppnå ved fortsatt bruk og oppgradering. Funnene framgår i rapporten Klimagassutslipp fra oppgradering av eldre bygg, utarbeidet av Asplan Viak. For flertallet av bygningene konkluderer rapporten med at oppgradering gir lavere klimagassutslipp, enn å rive og oppføre et standard nybygg som oppfyller dagens forskriftsnivå. Videre viser prosjektet at energigevinsten per investerte krone er betydelig større ved oppgradering enn ved riving og nybygg. Skånsom oppgradering kan gi betydelig energibesparelse, uten at det går på akkord med bevaringshensyn og arkitektoniske kvaliteter.

Bygningen var landhandleri tilbake til 1890, før det ble skole fra 1907. Den har blitt brukt som skole siden, til slutt som Toten Montessoriskole. Skolebygget har ikke et formelt vern, men har likevel en kulturhistorisk verdi.

Bygningen er oppført over flere etapper etter en midtkammersplan i to etasjer med loft. Det er kjeller under den vestre delen. Konstruksjonen består av en laftet tømmerkjerne, og trolig til dels grovt bindingsverk. Det er reist et nyere tilbygg i grovt bindingsverk som inneholder trapp og entre.

Utvendig tømmermannskledning ligger utenpå det opprinnelige perlestaffpanelet. Bygget ble stengt etter at det ble oppdaget sopp i forbindelse med en oppgradering i 2019.

For å kunne bruke bygningen til undervisning, må krav til ventilasjon og innetemperatur være innfridd. Derfor valgte man å etterisolere utvendig og skifte vinduer. I ettertid kan det se ut som at tiltakene har ført til sopp- og råteskader i konstruksjonen.

Det er viktig at energitiltak ikke fører til følgeskader. Varmetapet i gamle og utette bygg bidrar til å holde konstruksjonen tørr. Tiltak som endrer strømmen av varme gjennom gulv, vegger og tak fra innsiden kan føre til fukt- og råteskader eller dårlig inneklima.

Prosjektet Bevar bygg – bevar klima vurderte om anbefalingen skulle være å fullføre den påbegynte etterisoleringen eller ikke. Resultatene fra energiberegningene gjorde det klart at det var mer hensiktsmessig å gjøre andre, enklere tettetiltak.

Etablering av vindsperreduk i kombinasjon med etterisolering av etasjeskillere, tetting rundt vinduer og overganger mellom gulv/vegg og vegg/tak vil føre til reduksjon av uønskede luftlekkasjer. Dette vil igjen føre til bedre inneklima, heve effektiviteten til ventilasjonsanlegget og redusere energiforbruket. Samtidig blir det mulig å tilbakeføre fasaden til sitt opprinnelige uttrykk.

Ofte settes energibesparelser i sammenheng med etterisolering. Det er viktig at andre, mindre inngripende tiltak vurderes nøye. Dette gjelder både med tanke på nedbetalingstiden til klimagassutslipp knyttet til arbeid og materialbruk, men også med tanke på bevaring av opprinnelig uttrykk og bygningsdetaljer.

Å montere vindsperreduk er et effektivt og økonomisk tiltak som ikke endrer fasaden. Hvis ytterkledningen må skiftes på grunn av elde og skader, vil bruk av vindsperreduk gi redusert oppvarmingsbehov, et mer forutsigbart innemiljø og et balansert ventilasjonsanlegg som vil fungere bedre.

Forfatter: Bjørge Sandberg-Kristoffersen, Asplan Viak