Ventilasjonsanlegg i fredet lystgård fra 1860

Da det fredete Stamerhuset i Bergen skulle få ny bruk som barnehage, var det behov for et nytt og tilpasset ventilasjonsanlegg. Ved å ta i bruk kjelleren som teknisk rom, var det mulig å få på plass utkast i første etasje uten vesentlige inngrep i bygningen.

I 1856 kjøpte kjøpmann Johan Stamer og i 1860 fikk han bygget en lystgård på tomten. Bygningen var en tømmerbygning i en etasje med hvitmalt panel, valmtak med flatt midtparti og en ark med spiss gavl. Arken hviler på to frittstående søyler. Da Stamer døde i 1872, beholdt enken bruket, før det ble solgt til konsul Conrad Mohr i 1896. I 1913 ble Stamerhuset ombygget og utvidet. Det var da bygningen fikk sitt nåværende kvadratiske grunnriss, men den opprinnelige senempirestilen ble videreført i ombyggingen. Huset var i Mohr-slekten frem til 1970-tallet. Rundt 1970 tok Steinerskolen over bygningen. Bygningen har gjennomgått store endringer i forbindelse med ulik bruk, både som bolig, barnehage og senest Steinerskolens kunstfagundervisning. I 2019 tok Tryllefløyten Steinerbarnehage over Stamerhuset.

Arkitekten utarbeidet en plan for rehabiliteringen, med utgangspunkt i den eksisterende planløsningen. I samråd med fylkeskommunen ble det vurdert at det var bygningskroppen fra 1860 som hadde høyest verneverdi, og dermed var handlingsrommet noe større i tilbygget fra 1913.

Tidlig i prosessen ble det bestemt at det skulle unngås å føre ventilasjonen i himling. Arkitekten lette etter en egnet plassering i bygget og kjelleren, som var definert som sekundærareal, ble den endelige løsningen. I kjelleren var det gode muligheter for å legge teknisk rom med ventilasjonsaggregat og føringer av ventilasjonskanaler. Hovedgrepet for ventilasjonsanlegget ble kanaler i kjelleren med vertikale føringer opp til gulvene i første etasje. Det ble valgt ventiler som ligger nedfelt i gulvflaten Kjellerveggene er tykkere enn ytterveggene over. Selv om kanalene ble lagt inntil ytterveggen i kjelleren førte det til at ristfeltene i gulvet på 1860-delen ble liggende en meter inn i rommet.

I tilbygget fra 1913 var det et større handlingsrom og det var naturlig å legge nye tilleggsfunksjoner her. I 1913-delen ble det derfor etablert stellerom og toaletter i et rom som opprinnelig var kjøkken. I denne delen av bygget ble himlingen senket for å få til luftavtrekk i ristfelt over døren.

For å oppnå tilstrekkelig luftsirkulasjon i 1860-delen, ble gulvlistene i rommene tilpasset med ventilasjonslister som sørger for at luften sirkulerer ut i gangen. Fra gangen fanges luften opp av avtrekket over døren til stellerommet. I gangen er det også et plassbygd skråskap med bakvegg inn mot 1860-rommene. Inne i skapet ble det etablert håndvasker i barnehøyde, og en ventilasjonskanal for tilluft som forsyner både 1860-delen og gangen.

Ved å se bort fra standardiserte ventilasjonsløsninger, men heller tenke behov og muligheter i rom for rom er det her kommet frem til en skånsom og kreativ ventilasjonsløsning. Prosjektet er et resultat av et tverrfaglig samarbeid der god kjennskap til bygningens konstruksjon og verneverdier lagt til grunn.

• Kjeller som teknisk rom og til føring av kanaler
• Tilluft i nedfelte ventiler i gulvet
• Eksisterende hulrom tas i bruk til ventilasjonsanlegg
• Ventilasjonsanlegg uten å berøre himling