Bethels trinn videre i historien

Restaureringen av trappene på Bethel var en del av et omfattende istandsettings- og ombruksprosjekt, som krevde nøye tilpasning på stedet. Tre av trappene i bygningen var i dårlig stand og hadde behov for reparasjon og oppgraderinger. Hver trapp hadde ulike utfordringer. Dette prosjektet fremhever viktigheten av tradisjonelt håndverk i moderne istandsettelsesprosjekter for å bevare arkitektoniske kvaliteter og håndverkskunnskaper.

Bethel ble oppført i 1909 av Brødremenigheten i Stavanger i tyskinspirert jugend-arkitektur, tegnet av arkitekten Knud Øgreid. I 1917 ble bygningen tatt i bruk som forsamlingshus av Stavanger Domkirkes menighet. Det var også to boliger i bygningen, en for klokkeren og en vaktmesterbolig, i tillegg til at det ble leid ut rom til enslige kvinner.

Stavangerarkitekten Øgreid hadde sin mest aktive periode som arkitekt mellom 1905 og 1920. Han gikk på teknisk skole i Tyskland i periode 1901-1905. Deretter tegnet han flere bygninger i Stavanger i tyskinspirert jugendstil, inkludert møbler og inventar.

Gjennom årene har Bethel vært et samlingspunkt for aktiviteter som søndagsskole, juletrefester og sosiale tjenester, noe som gir det en spesiell plass i byens felles minne. Under krigen ble det brukt som skole, og senere som møteplass for eldre og valglokale frem til midten av 1990-tallet.

I 2017/2018 ble Domkirkens menighet slått sammen med St. Petri menighet, og de hadde ikke lenger behov for forsamlingshuset. Bethel ble lagt ut for salg, og kjøperen var barnebarnet til arkitekt Øgreid.

I forbindelse med rehabiliteringen av Bethel, ønsket eieren å tilbakeføre de opprinnelige trappene. Trappene fra tidlig 1900-tallet hadde opp gjennom årene blitt reparert og tilpasset flere ganger tidligere, blant annet var det lagt et nytt rekkverk over det opprinnelige for å møte sikringskrav til rekkverkshøyde.

Det opprinnelige rekkverket var for lavt og avstanden mellom spilene for stor for å innfri dagens krav. Dette ble løst ved at håndverkeren lagde nye spiler. De nye spilene, som var kopier av de opprinnelige, ble laget høyere og plassert tettere. Den skreddersydde løsningen gjorde at det historiske uttrykket kunne bevares.

Videre ble det lagt nye gulv, som førte til endringer i etasjehøydene. Disse endringene kom i konflikt med trappene. Håndverkeren løste dette ved å løsne og heve trappene og skjøte på trinn der det var nødvendig.

Opp til tårnet lå trappeavsatsen rett foran et vindu. Her ble trappen hevet, slik at vinduet ikke lenger lå skjult. Dette førte til at vangen måtte skjøtes på, og nye kopier av trinn og opptrinn ble produsert, med samme kvalitet og detaljering som de opprinnelige.

Høy håndverksmessig kompetanse og kreativ problemløsing har ført til en solid og løsningsorientert tilbakeføring av trappene. Presisjon og forståelse for materialenes egenskaper var avgjørende, og i tillegg oppfyller de dagens krav til sikring.

• Justeringer i det opprinnelige rekkverket sikrer at det oppfyller dagens sikkerhetskrav, samtidig som det bevarer det historiske uttrykket.
• Tidligere mindre gode reparasjoner er erstattet med treverk av tilsvarende kvalitet, noe som sikrer at materialene vil samhandle optimalt over tid.
• Løfting av trappen på flere steder gjorde det mulig å erstatte råtne eller skadede deler nederst i konstruksjonen.