Om prosjektet
Å ta i bruk en fredet lystgård fra 1860-tallet til barnehage etter dagens krav kan høres komplisert ut. I Stamerhuset i Bergen er det nettopp dette man har fått til. Opprinnelige tapeter, stukkaturer og planløsning har blitt bevart og fremhevet.
ADRESSE
Rieber-Mohns veg 18, Bergen
VERNESTATUS
Fredet, eksteriør og interiør
PROSJEKTET
Arkitekstudio Elfrida Bull Bene AS, Sweco AS, Inspiris AS, Åsane Byggmesterforretning AS
KONTAKT
Arkitekstudio Elfrida Bull Bene AS
Steinerbarnehager bygger pedagogikken sin på antroposofisk ideologi, og er opptatt av at omgivelsene til barna inspirerer til læring og utvikling. Taktile overflater, farger og estetikk er viktige stikkord, og sammen med den fredete bygningen satte dette rammer for prosjekteringen. Foto: Arkitekturfoto/Artishot
Historikk
I 1856 kjøpte kjøpmann Johan Stamer et bruk under gården Stortveidt og i 1860 fikk han bygget en lystgård på tomten. Bygningen var en tømmerbygning i en etasje med hvitmalt panel, valmtak med flatt midtparti og en ark med spiss gavl. Arken hviler på to frittstående søyler. Da Stamer døde i 1872, beholdt enken bruket, før det ble solgt til konsul Conrad Mohr i 1896. I 1913 ble Stamerhuset ombygget og utvidet. Det var da bygningen fikk sitt nåværende kvadratiske grunnriss, men den opprinnelige senempirestilen ble videreført i ombyggingen. Huset var i Mohr-slekten frem til 1970-tallet. Rundt 1970 tok Steinerskolen over bygningen. Bygningen har gjennomgått store endringer i forbindelse med ulik bruk, både som bolig, barnehage og senest Steinerskolens kunstfagundervisning. I 2019 tok Tryllefløyten Steinerbarnehage over Stamerhuset.
Trappen ble funnet igjen bak en vegg: Det opprinnelige trappeløpet hadde blitt kledd igjen, men man fant igjen det gamle rekkverket da man åpnet veggen. Trappen har blitt tilbakeført med de opprinnelige bygningsdelene. Foto: Ulrik Holsen
For å sikre trappen mot fall, har man montert en port langt nede i trappeløpet. Foto: Arkitekturfoto/Artishot
Utfordringer og løsning
Like ved siden av Stamerhuset ligger Tryllefløyten Steinerbarnehage. Mellom husene ligger den store hagen til Stamerhuset, og deler av denne var allerede godkjent som lekeareal for barnehagen. Barnehagen kjøpte huset i 2019 og utvidet virksomheten ved å ta i bruk den gamle lystgården.
Da Tryllefløyten Steinerbarnehage tok over, var bygningen slitt og den trengte rehabilitering. Innledningsvis ble det utarbeidet en plan for rehabiliteringen, med utgangspunkt i den eksisterende planløsningen. I samråd med fylkeskommunen ble det vurdert at det første byggetrinnet fra 1860 hadde høyest verneverdi, og at handlingsrommet var noe større i tilbygget fra 1913.
Da de startet prosessen med å fjerne nyere plater, oppdaget de opprinnelige sjablong- og håndmalte tapeter på veggene. Disse var det et ønske om å beholde. For å både beskytte og vise frem tapetene, og samtidig kunne isolere og gjennomføre støyisolerende tiltak, ble en todelt løsning valgt. På innsiden av alle ytterveggene ble brystningen kledd med laserte finerplater og veggen over med akustiske plater. Platene kommer i en bred fargepalett, og i tillegg til å dempe støy, har de en viss isolerende effekt. På alle de interne/innvendige veggene, ble tapetene sikret bak et glass.
For å redusere støy ytterligere, ble det hengt opp runde, akustiske plater i himlingene. Også disse har ulike farger og føyer seg inn i fargebruken til de forskjellige rommene. Samtidig er de opprinnelige himlingene med stukkaturer bevart og synlige bak akustikkplatene.
Opprinnelig hadde det gått en trapp fra første etasje og opp til arken, men trappen har på et tidspunkt blitt fjernet og kledd igjen. Da veggen som skjulte det opprinnelige trappeløpet ble åpnet, fant man igjen rekkverket fra den gamle trappen inne i veggen. Underveis i prosjektet, fant man også igjen deler av den opprinnelige trappen under en platting. Dermed kunne trappen tilbakeføres med de opprinnelige bygningsdelene. For å sikre trappen mot fall, har man montert en port med glassfelt langt nede i trappeløpet.
De store, doble dørene måtte sikres. De var tunge, og hender og fingre kunne fort komme i klem. Derfor er det montert automatiske døråpnere og følere som gjør at dørene stopper hvis de registrere at noe er mellom dørene. I tillegg demper de tung slamring som skaper støy. Foto: Arkitekturfoto/Artishot
Læringspunkter
- Ombruk av historisk bygning
- Rekonstruksjon av opprinnelig trapp
- Etablering av støydempende elementer
- Utbedring og sikring av historisk dørmiljø