Fredet ambassade med ny og effektiv bruk

Lenge var den amerikanske ambassaden utilgjengelig for allmenheten. Da ambassaden flyttet til nye lokaler, ble bygningen fredet. Ny eier satte i gang et stort prosjekt med mål om å gjenåpne bygningen for publikum, og dette inkluderte både istandsetting og ny bruk.

Den tidligere amerikanske ambassaden er tegnet av den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen. Den var et viktig arkitektonisk eksempel blant de amerikanske ambassadene som USA bygget  etter andre verdenskrig. Ambassaden ble offisielt åpnet 15. juni 1959 og var viktig for relasjonen mellom USA og Norge i etterkrigstiden. Selv om bygningen skulle huse den amerikanske ambassaden, ble den også bygget med publikumsområder som la til rette for kulturell utveksling. Ambassaden ble en institusjon for spredning av amerikansk kultur og næringsliv i perioden.

Grunnplanet til bygningen er trekantformet og fyller et helt kvartal. Bygningen er fire etasjer høy og har 577 høye, rektangulære vinduer med kraftige omramminger. Vinduene er trukket noe inn i fasaden, og dette skaper en relieffvirkning. Fasaden består av slipt og pusset betong som er tilsatt knust, mørk labradorstein og er utført med svært høy konstruksjons- og håndverksmessig presisjon. Bygningen er et tydelig uttrykk for etterkrigsmodernismens formspråk og materialbruk. Også innvendig har bygningen høye arkitektoniske kvaliteter, og to hovedelementer er det spektakulære atriet og biblioteket i andre etasje.

Den tidligere så åpne ambassaden ble fra 1990-tallet gradvis mer lukket med sluser, gjerder og sperringer, som følge av endringer i den globale sikkerhetssituasjonen. Dermed har bygningen vært utilgjengelig de siste tiårene. Bygningen ble likevel godt ivaretatt og de opprinnelige kvalitetene og elegansen er bevart. Disse kvalitetene er nå hentet frem igjen.

Den amerikanske ambassaden holdt til i bygningen frem til 2018, da de flyttet til nye lokaler og solgte bygget. Dagens eier tok over i 2019, og har gjennomført en stor rehabilitering av bygningen. I dag er det lagt til rette for utleie av kontor- og arrangementslokaler, i tillegg til at bygningen er åpen for publikum gjennom flere spise- og drikkesteder.

Ambassadebygget bar preg av mange år med strenge sikkerhetstiltak, lukket for omverdenen. Rundt bygningen var det høye gjerder og kameraer. Innvendig var mye bevart, men bygningen bar også preg av at tiltak hadde blitt gjennomført for å fylle en praktisk funksjon, og ikke nødvendigvis for å fremheve de arkitektoniske kvalitetene. Da bygningen ble solgt, var det viktig for ny eier at bygningen både skulle gjenåpnes for publikum, men også at man skulle få på plass en hensiktsmessig og effektiv bruk med leieinntekter.

Ambassadebygget er fredet, både eksteriør og deler av interiørene. Det har derfor vært en tett prosess med Byantikvaren i Oslo, med jevnlige møter for å diskutere og avklare løsninger. De største bygningsmessige endringene i bygget er gjort i kjelleren, der det er gitt tillatelse til å utvide kjelleretasjen, slik at det kunne etableres treningssenter og store lokaler til arrangementer og konferanser. I tillegg ble det gitt tillatelse til å erstatte tekniske rom på taket med et  påbygg som nå rommer kantine på dagtid og restaurant på kveldstid. Utformingen av påbygget og rekkverk på den tilhørende takterrassen er hensynsfullt utformet, slik at siktlinjer og de arkitektoniske verdiene ble ivaretatt. Betongfasadene, som var i svært dårlig forfatning, har blitt istandsatt, og de skarpe, rene linjene i fasaden er igjen tydelige.

Atriet, som ligger som et sentrum i bygningen, er det første man møter når man ankommer via hovedinngangen. Rommet er høystrakt, med en himling som gir assosiasjoner til japansk origamikunst. Himlingen var i dårlig stand og hverken statiker eller brannrådgiver kunne anbefale løsninger for utbedring. Derfor måtte den rives. Dagens himling er en eksakt kopi av den opprinnelige. Deler av teglstensveggene ble demontert, og teknisk infrastruktur ble lagt bak før veggen ble murt opp igjen. Rommet fremstår nå som uendret, selv om det er gjennomført omfattende tiltak.

I de fredete kontorlokalene er det i dag åpne kontorlandskap. I kontorlokalene som ikke er fredet har det vært et større rom for å gjøre endringer, men de nye løsningene er tilpasset den opprinnelige arkitekturen. For eksempel er det brukt valnøttre i interiørene, som gir noe av den samme opplevelsen og følelsen som teak, som er den opprinnelige tresorten i bygget. De bevarte teak-interiørene ble varsomt demontert og istandsatt før de ble montert tilbake. Det gjelder for eksempel radiatorkassene og bokhyllene i det gamle, nå fredete, biblioteket.

En utfordring som ofte trekkes frem når historiske bygninger skal tas i bruk på nye måter, er at det er vanskelig å oppnå effektiv arealutnyttelse. I den tidligere ambassaden er det nå lagt til rette for ulike typer og kombinasjoner av bruk. Fra kombinert kantine og restaurant på taket, til variert bruk i kjellerlokalene slik at det kan skapes rom tilpasset forskjellige grupper og arrangementer. De åpne kontorlandskapene i resten av etasjene legger til rette for   mange ansatte og fleksibel bruk. Da bygningen var i bruk som ambassade, var den tilrettelagt for ca. 250 personer. Nå er det lagt til rette for at 2000 personer kan benytte seg av bygget når alle funksjoner er på full kapasitet. Å planlegge for sambruk av arealer er et godt grep for å sikre en effektiv arealutnyttelse.

• Bevaring og istandsetting av teakinteriører
• Bevaring og istandsetting av 577 vinduer
• Istandsetting av betong- og natursteinsfasade
• Sambruk av arealer for å sikre effektiv arealutnyttelse