Mindre telekommunikasjon, bedre internkommunikasjon

I ombyggingen av Telegrafbygningen er viktige originale detaljer bevart og framhevet, mens de mindre verdifulle områdene i bygningen ble endret for å oppnå bedre internkommunikasjon og innpasse nye funksjoner. Krav til energieffektivitet og tilgjengelighet er løst med små og godt tilpassede grep.

I 1916 vant arkitektene Arneberg og Poulsson konkurransen om å tegne det nye hovedkontoret til Televerket. Bygget sto ferdig i 1924, og rundt 1000 arbeidere flyttet inn. I 1966 ble bygningen utvidet med et tilbygg av Niels Holter, og Telegrafbygningen er det eneste bygget som utgjør et helt kvartal i Kvadraturen i Oslo. Telegrafbygningen er senere ominnredet og påbygget i ulike perioder, blant annet ble den norske kunstneren Alf Rolfsen engasjert for å videreutvikle bygningen i 1976.

Televirksomheten opphørte i 2000, da Telenor flyttet driften til nye lokaler på Fornebu. I 2016 ble bygningen kjøpt opp, og en omfattende istandsetting  og ombygging ble satt i gang. Telegrafen sto ferdig i 2021 og huser ulike kontorvirksomheter, i tillegg til møte- og arrangementslokaler.

Da bygningen ble kjøpt opp i 2016, var målet å sette den i stand og å oppgradere den med moderne kontorlokaler. I tillegg ønsket eieren å åpne opp for serveringsvirksomhet og på den måten tilgjengeliggjøre bygningen for flere. De største utfordringene med den eksisterende bygningsmassen var interne forbindelser i bygningen, og energieffektivisering. Bygningen hadde også, av tidligere sikkerhetsårsaker, svært lukkede fasader. Med nye, utadrettede funksjoner var det ønskelig å åpne deler av fasadene mer opp for omgivelsene, i tillegg til å gjøre bygningen bedre fysisk tilgjengelig. Samtidig er Telegrafbygningen et viktig offentlig formålsbygg med fasader knyttet til de historiske funksjonene på innsiden. Det var derfor viktig å bevare fasadenes monumentale lukkethet.

I tillegg til fasadene, representerer ekspedisjonshallen og enkelte andre sentrale rom de viktigste verneverdiene. Andre deler av bygningen, som mellombygget, hadde gjennomgått store endringer og ble vurdert mindre bevaringsverdige. Disse områdene utgjorde viktige handlingsrom i prosjektet. Mellombygget ble bygget opp som en ny bygningskropp med tilsvarende fotavtrykk og volum som tidligere, men  planløsning og nye funksjoner.  Dette ble gjort for å løse utfordringer med nivåforskjeller mellom de to hoveddelene av bygningen, samt legge inn blant annet heis og teknisk infrastruktur.

Over ekspedisjonshallen var det tidligere et ubenyttet uterom. Taket over hallen ble hevet, og dette gjorde at man fikk en indre lysgård som løfter opplevelsen av ekspedisjonshallen, samtidig som den rommer både visuell og fysisk kommunikasjon internt i bygningen. Det nye mellombygget og den indre lysgården gjorde at det ble mulig å knytte sammen alle delene av bygningen, med etasjer på ulike nivåer, under samme tak.

De viktigste opprinnelige detaljene i Telegrafen er bevart, inkludert kunsten i ekspedisjonshallen.  Originale ytterdører har blitt restaurert. I tillegg er det etablert noen få nye, godt tilpassede nye inngangsdører. Disse har fått et enkelt uttrykk som formmessig underordner seg de opprinnelige dørene.

• Helhetlig tilnærming til bygningen og verneverdiene skapte handlingsrom
• Nytt mellombygg sørget for bedre internkommunikasjon og la til rette for moderne kontor- og møtelokaler
• Verneverdige interiører bevart og gjort tilgjengelig