Fra kaviarfabrikk til kunstnerisk samlingspunkt

Ny bruk av Kaviarfabrikken gir lokalsamfunnet sosial og kulturell verdiskapning, og viser hvordan historiske industribygg kan reaktiveres. Den opprinnelige konstruksjonen og funksjonen er fortsatt mulig å se og oppleve i bygningen, samtidig som at ny bruk forener kunst og natur i kulturmiljøet Henningsvær.

På vei inn til fiskeværet og det fredete kulturmiljøet Henningsvær ligger den historiske Kaviarfabrikken langs vannkanten. Denne bygningen, som nå rommer internasjonal samtidskunst, er et viktig minnesmerke over fiskeindustrien i Lofoten, en vesentlig del av Norges industrihistorie.

I 1924 startet Mathilde Bordewick produksjon av lofotpostei. Produktet ble raskt populært, og etter andre verdenskrig tok produksjonen seg virkelig opp. Det la grunnlaget for å bygge en kaviarfabrikk i Henningsvær på 1950-tallet. På grunn av det værharde klimaet langs kysten, ble Kaviarfabrikken oppført som en enkel, men robust konstruksjon i betong.

Fabrikken skulle effektivisere posteiproduksjonen. Bygget består av tre etasjer, med hver sin funksjon. Fisken ble lastet inn gjennom en luke i fasaden i andre etasje, for deretter å bli fraktet ned til første etasje, hvor rognen ble vasket og kokt. Det ferdige produktet ble deretter fraktet opp for å bli pakket og videre distribuert rundt om i verden.

I 1990 ble bygningen hardt skadet i en voldsom storm, og fabrikken ble til slutt lagt ned i 1994. I 2006 kjøpte Venke og Rolf Hoff Kaviarfabrikken og ga den nytt liv som KaviarFactory.

I dag trekker KaviarFactory kunstnere og besøkende fra hele verden til Henningsvær. Men da eierne tok over bygningen, var den i svært dårlig forfatning og trengte en fullstendig rehabilitering. Det var sprekker i betongen, store fuktoppsamlinger og plastmaling som hang løst fra veggene. Vinduene var både knust og råtne etter mange års forfall i det harde klimaet ved havet.

Prosjektet var inspirert av “The White Cube Gallery” i London og derfor var det viktig for eierne å beholde det rå og industrielle preget til bygget. Bygningen ble strippet for gammel maling og dårlig trevirke. I tillegg ble et nyere tilbygg på bygningens østlige fasade revet for å tilbakeføre det enkle og rene uttrykket av kuben. I 2010 ble galleriet tatt midlertidig i bruk for første gang, uten strøm eller vann, med en utstilling av «street art».

Det var behov for å utbedre den eksisterende betongen og isolere bygningen for at den skulle få en permanent og god bruksfunksjon. Løsningen ble å mure opp nye vegger med Lecablokker utenpå de gamle, som en slags skallkonstruksjon. Det ble brukt dobbel armering og bindere for å sikre bygningen mot det tidvis brutale klimaet. Takrenner og vannavløp ble lagt mellom den gamle og nye ytterveggen, slik at bygningen beholdt sin rene geometriske form.

Hele takkonstruksjonen måtte rekonstrueres. Det ble brukt limtredragere som bærende element, og hele konstruksjonen ble løftet på plass i én del. Lastelukene i fasaden og lukene mellom etasjene ble innfelt med glass. På den måten er opprinnelige funksjoner synlige og lesbare i bygningen, samtidig som at lys slipper inn.

Enkle og praktiske løsninger var i fokus under istandsettelsen. Første etasje ble omgjort til museumsbutikk, resepsjon og utstillingsrom. I andre etasje ble det etablert et større rom til kunst og arrangementer, og i tredje etasje ble det laget en leilighet for familien og besøkende kunstnere.

Eierne har fått tilskudd av Kulturminnefondet. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med kulturminneavdelingen i fylkeskommunen, og lokal kunnskap og håndverkere med kompetanse på mur i lignende klima har vært viktig for resultatet.

• Tilrettelegge for bruk etter bygningens premisser.
• En ny rampe og heis gjør Kaviarfabrikken tilgjengelig for flere.
• Ny skallkonstruksjon med skjulte takrenner og vannavløp.
• Etterisolering av fasade.
• Ny bruk gir kulturell verdiskapning for lokalsamfunnet og tilreisende.