Bethels renessanse

Menighetshuset Bethel har fått ny bruk som kontorlokaler, og viktige arkitektoniske detaljer har blitt tilbakeført. Samtidig har ny eier, i samarbeid med arkitekten, gjennomført endringer som er tilpasset nye behov og ønsker. Takket være originale tegninger ble rehabiliteringen gjennomført på et dokumentert grunnlag.

Bethel ble oppført i 1909 av Brødremenigheten i Stavanger i tyskinspirert jugend-arkitektur, tegnet av arkitekten Knud Øgreid. I 1917 ble bygningen tatt i bruk som forsamlingshus av Stavanger Domkirkes menighet. Det var også to boliger i bygningen, en for klokkeren og en vaktmesterbolig, i tillegg til at det ble leid ut rom til enslige kvinner.

Stavangerarkitekten Øgreid hadde sin mest aktive periode som arkitekt mellom 1905 og 1920. Han gikk på teknisk skole i Tyskland i periode 1901-1905. Deretter tegnet han flere bygninger i Stavanger i tyskinspirert jugendstil, inkludert møbler og inventar.

Gjennom årene har Bethel vært et samlingspunkt for aktiviteter som søndagsskole, juletrefester og sosiale tjenester, noe som gir det en spesiell plass i byens felles minne. Under krigen ble det brukt som skole, og senere som møteplass for eldre og valglokale frem til midten av 1990-tallet.

I 2017/2018 ble Domkirkens menighet slått sammen med St. Petri menighet, og de hadde ikke lenger behov for forsamlingshuset Bethel. Det ble lagt ut for salg, og kjøperen var Knut Øgreid, barnebarnet til arkitekten.

Gjennom hundre år hadde ulike brukere gjort små og store endringer. Da den nye eieren tok over, var veggene kledd med flere lag gips, himlingene var senket, det var lagt til et trappehus med glassbyggerstein og vinduene hadde blitt skiftet ut. Uttrykket var langt fra det opprinnelig jugend-interiøret. Eieren satt på de opprinnelige tegningene etter bestefaren, noe som utgjorde et godt utgangspunkt for en tilbakeføring. Samtidig skulle bygningen få ny bruk som kontorlokaler for eierens firma, så det var behov for noen justeringer som la til rette for ny bruk.

Nytt konsept

Moderne tekniske systemer for ventilasjon ble installert, diskret integrert i dekkene for å skjule den tekniske infrastrukturen mest mulig. For å oppfylle dagens brannkrav ble det installert sprinkelanlegg, og det ble brukt brannhemmende maling. På 1980-tallet ble det bygget et tilbygg i glassbyggerstein med rømningstrapp. I forbindelse med rehabiliteringen ble det utarbeidet et nytt brannkonsept som tok utgangspunkt i det innvendige trappeløpet. Dermed var det ikke lenger bruk for rømningstrappen i tilbygget, og dette ble derfor revet i forbindelse med istandsettingen.

Nyere vinduene ble skiftet ut med kopier etter Øgreids tegninger, med tilpasninger som sørget for støyisolering og en lav U-verdi. Det opprinnelige inngangspartiet ble rehabilitert. I entreen ble det lagt ombruksgranitt fra Tyskland. Trinnfri adkomst og en ny heis ble lagt på baksiden for å sikre tilgjengelighet.

Det store, åpne rommet som tidligere ble brukt til møter og forsamlinger hadde galleri langs ytterveggene og en altertavle i enden. I det nye konseptet beholdt de galleriet, med kontorplasser langs vinduene. Veggen med altertavlen ble åpnet, og de satte inn en glassvegg. Dette åpner rommet og slipper inn langt mer lys, noe som var viktig for de nye brukerne av bygningen. I tillegg ble den gamle vaktmesterleiligheten gjort om til møtelokaler.

Jugend i kjelleren

De nye kontor- og møtelokalene er tilpasset eierens ønsker og behov, og er ikke en helhetlig tilbakeføring av jugend-interiørene. Eieren hadde samtidig et ønske om å ha noen rom hvor jugendstilen fikk komme tydeligere til uttrykk. Da arkitekt Øgreids familiehjem ble revet for mange tiår siden, ble møblene lagret. Kjelleren i det tidligere menighetshuset er nå innredet med originale møbler fra familiehjemmet og kalles i dag «Jugendrommet.»

• Tekniske systemer er skjult under dekke og gjør at takkonstruksjon eksponeres.
• Trinnfri ankomst på baksiden av bygningen gjør det mulig å beholde bygningens hovedinngang uendret, samtidig som at bygningen er tilgjengelig for flere.
• Tilbakeføringen har skjedd på dokumentert grunnlag, kombinert med tilpasninger til dagens bruk.