Redergård fra 1810 rigget for ny næring

Da Foyngården fra 1700-tallet skulle restaureres og tilpasses næringsvirksomhet, var det viktig for eierne å samtidig gi bygningen best mulig teknisk oppgradering. Bygningen har i stor grad blitt tilbakeført til slik den så ut rundt 1810, samtidig som det blant annet er installert heldekkende sprinkleranlegg og balansert ventilasjon.

Eiendommen er en unik kilde til Tønsbergs handels- og skipsfartshistorie på 1800-tallet.

Hovedbygningen er kjent som skipsreder og hvalfanger Svend Foyns fødested (han ble født 1809). Huset er et to-etasjes, laftet midtgangshus, typisk for patrisiergårdene fra andre halvdel av 1700-tallet, med bratt, utsvaiet valmtak og stående kledning.

Dendrokronologiske undersøkelser viser at huset ble bygd i 1752 eller kort tid etter, men ble først fullt innredet og dekorert innvendig på begynnelsen av 1800-tallet, rundt tiden da Foyn ble født og vokste opp. Huset utmerker seg ved en symmetrisk og elegant fasadeutforming i enkel klassisisme med en sober detaljering.

Bygningen stod uten bruk over lengre tid, blant annet med store setningsskader. Eier ønsket å sette bygningen i stand, men var avhengig av å samtidig tilpasse bygningen til en bruk som kunne gi inntekter.

I 2019 ble et omfattende prosjekt satt i gang. Etter undersøkelser ble bygningen refundamentert og gjennomgikk en omfattende oppretting, som hadde over en halv meter setning fra den ene enden til den andre. Videre har bygningen blitt satt i stand og delvis tilbakeført. I tillegg har det vært behov for å innpasse enkelte nye installasjoner for å oppfylle ulike tekniske krav.

Siden det var avgjørende for eier å kunne få inn næringsvirksomhet, ble det viktig å tidlig finne gode prinsipper for hvordan nødvendige tekniske installasjoner, så som ventilasjon og brannsikringstiltak, kunne plasseres. Hvilke av de sekundære rommene som kunne egne seg for teknisk rom og for nye toaletter ble vurdert, og kott og spiskammers ble brukt som føringsveier for ventilasjon og hovedtilførsel av slokkevann. Rør til sprinkling ble lagt til mindre prominente rom, og dyser ble ført gjennom vegger for å dekke alle rom. Ventilasjonsanlegget er plassert på det romslige loftet.

Både før og underveis i arbeidene har eier hatt tett og god dialog med fylkeskommunen, som har gitt råd og veiledning. Dette har gjort saksbehandlingen enklere, ved at løsningene har vært godt gjennomarbeidet på forhånd. Arbeidene har også krevd søknader til kommunen vedrørende refundamentering og utbedring av konstruksjoner, melding om tilbakeføring av takoppløft mot bakgården, samt bruksendring i forbindelse med oppgradering til ny bruk. Søknad om bruksendring inneholder blant annet redegjørelse for prosjekterte løsninger knyttet til mulig bruk, ny brannstrategi, samt melding til Arbeidstilsynet og Mattilsynet.

Resultatet er en fullstendig restaurert bygning som i all hovedsak er tilbakeført til slik den stod da Svend Foyn ble født. Blant annet er den innvendige fargesettingen basert på fargeundersøkelser. Samtidig er bygningen oppgradert med moderne teknisk infrastruktur så som heldekkende sprinkleranlegg, godkjente rømningsveier, balansert ventilasjon og et moderne sanitæranlegg. De gamle vedkomfyrene på kjøkkenet er restaurert, samtidig som det er lagt til rette for å kunne montere innredning for nytt restaurantkjøkken i det samme rommet. På den måten er nye nødvendige funksjoner er på plass, samtidig som de historiske elementene er godt bevart.

• Tidlig og tett dialog med vernemyndigheten gir et godt grunnlag for å finne gjennomførbare løsninger som ivaretar verneverdiene.
• Det er en fordel å tidlig se etter gode plasseringer for tekniske rom og føringer.
• Ved større istandsettingsprosjekter er det hensiktsmessig å planlegge for fremtidig bruk. Da unngår man større inngrep og klattevise endringer i etterkant, noe som sparer kulturminnet for nye inngrep.