Kontor- og selskapslokaler i fredet sjøbod

Den fredete sjøboden tilhører Foyngården i Tønsberg, som er et viktig anlegg i formidlingen av byens omfattende handels- og skipsfartshistorie. Eieren ønsket å få ny bruk inn i bygningen. Da ble det avgjørende å analysere både verneverdier og bygningsvolum, for å plassere tekniske funksjoner og arbeidsplasser slik at det både ble praktisk og ikke gikk utover viktige verneverdier.

Sjøboden tilhører Foyngården, som er en viktig kilde til Tønsbergs handels- og skipsfartshistorie på 1800-tallet. De eldste bygningsdelene er trolig fra midten av 1700-tallet, med utvidelser i bredden og høyden fra 1800-tallet. Opprinnelig var sjøboden i én etasje med en åpen svalgang, som utgjorde en bryggekant. Den var laftet, og lå med langsiden langs en poll som senere er fylt igjen. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygget på én etasje og loft i reisverk. Bygningen er fundamentert som bolverk på flåte. Sjøboden er bygd i forlengelse av én av uthusbygningene i Foyngården.

Opprinnelig var bygningen en uisolert lagerbygning, som i de senere årene stod uten aktiv bruk. Eieren ønsket å få inn ny bruk i bygningen for å skape mer liv i anlegget og skaffe inntekter til framtidig vedlikehold. I tett dialog med fylkeskommunen ble det prosjektert en løsning for kontor-, møte- og selskapslokaler i den gamle sjøboden.

Bygningen er fredet både innvendig og utvending. Det var derfor nødvendig å tenke kreativt og se på flere mulige løsningsalternativer for å greie å få inn ny bruk i bygningen. Den ble etterisolert utvendig, og nødvendige tiltak gjort i forbindelse med brannsikring.

Bygningsvolumet ble nøye vurdert for å finne plasseringer for ulike funksjoner. Teknisk rom, føringer for vann og ventilasjon og rømningsveier ble lagt som en kjerne i den mest lukkede delen av bygningen, mot nordøst. Kontorarbeidsplasser ble lagt langs veggene som har vinduer, og i loftsetasjen der det er takvinduer. For å oppfylle krav til dagslys på loftet ble det gitt dispensasjon til å montere flere takvinduer enn det som var opprinnelig. Dette ble vurdert som en lite synlig fasadeendring som samtidig hadde stor betydning for mulighetene til å bruke bygningen. Møte- og selskapslokaler ble lagt i første etasje, hvor dagslysforholdene ikke er gode nok til permanente arbeidsplasser.

Sjøboden har fått en ny bruk som er vesensforskjellig fra den opprinnelige. Ved å gjøre gode analyser av bygningen har eierne likevel greid å tilpasse den til ny næring, uten at det har gått ut over de viktigste verneverdiene.

• Helhetlig vurdering av bygningens verneverdier og analyse av bygningsvolumet gjorde det mulig å finne gode plasseringer av tekniske funksjoner og arbeidsplasser.
• Utvendig etterisolering har bevart opprinnelige interiører, og tilfører karakter til lokalene, i tillegg til at den fortsatt har god historisk lesbarhet.
• Tidlig dialog med fylkeskommunen var viktig for å stadfeste bygningens tålegrenser, og finne gode løsninger.